Nylig har jeg funnet ut at Skyr er verdens tjukkeste joghurt! (Victoria: “Jeg sier som Knuppe: DU er verdens tjukkeste joghurt…”) Det eneste er at det er ikke så veldig spennende smaker, men det har egentlig ikke så mye med det jeg tenkte å si. Hvertfall, jeg kjøpte en skyr idag, med smak av bringebær og granateple. Slapp av, det er ikke så eksotisk som det høres ut; Det smaker bare bringebær. Kjøpte den på kiwi på byporten. Jeg var så sinnsykt sulten at jeg ikke klarte å vente. Jeg stod altså rett foran kiwien, på byporten, med mange potensielle publikummere da dette skjedde:
Først reiv jeg av lokket, åpnet plastlommen med skjeia oppi og kasta like så greit skjeia. Etter ett sekunds tenketid kom jeg på hva jeg nettopp hadde gjort og begynte å titte ned i søppelkassa. For de rundt så det sikkert ut som at jeg vurderte å ta den opp igjen, men det jeg egentlig gjorde var å dobbeltsjekke at jeg faktisk hadde gjort det jeg gjorde. Det var litt for dumt til å være sant. Da jeg så skjeia begynte jeg å fnise over gjennomsnittet mye og i rask, fnisende gange gikk jeg mot utgangen.
Jeg fikk heller ikke spist joghurten før jeg kom hjem, fordi den typisk nok er så tjukk at man ikke kan drikke den… Flott.
