Gjøvikgata 7b

159. innlegg.

2010-09-08T01:04:00.005+01:00

Da er denne bloggen ferdig! For min del. Hva Victoria fortsetter å gjøre er opp til henne.

Jeg har bestemt meg for å gi blogg en sjanse til og har startet en ny:
www.nbg11.blogspot.com
(NBG11 kommer fra at jeg bor i Nordahl Bruns Gate 11, om noen lurte)

Det er også mulig å følge meg på twitter, der kommer det små oppdateringer stadig vekk:)
www.twitter.com/sossif

Jeg takker for meg. Det har vært gøy!

- O -

Overhørt.

2010-05-23T23:36:00.003+01:00

Jeg har allerede skrevet om dette på Twitter, men det er nok ikke sååå mange som følger meg der, så jeg drister meg til å gjenta historien her.

På vei til korøvelse gikk jeg forbi to menn ett sted mellom stensberggata og storsalen, hvorav det så ut som han ene skulle sette seg i bilen og han andre skulle til å gå. Han som skulle til å gå sa følgende i det jeg gikk forbi:

"Nei, nei. Men du har jo store tenner du, så det må jo være trangt oppi der!"

TJUVLYTTING ER GØY! :D

En ny opplevelse.

2010-05-08T00:17:00.004+01:00

Jepp, da var det alt for lenge siden sist... Men jeg har ikke gitt meg helt. Enda. Kan kanskje informere om at jeg flytter i juli! Noe som for det meste er noe jeg gleder meg til, samtidig at er sabla trist. I forhold til bloggen har jeg ikke helt bestemt meg enda. Mulig den overføres til NBG11 (Nordahl Bruns gate 11), eller så er det også en mulighet at det ikke kommer til å skje så voldsomt mye mer. TIDEN vil vise. Anyways... Min nye opplevelse skjedde her om dagen. Da var det nemlig to ting som skjer relativt ofte fusjonerte seg sammen. Det kom som en overraskelse. Jeg advarer mot litt bæsj-tiss-promp-humor.

Jeg satt i datainnsamling og analysetimen på skolen. Vi hadde en lærer som er en av de mest merkverdige karakterene HiAk har, vil jeg påstå. En lærer som ELSKER avsporinger og snakker nesten mer om de, enn det han faktisk prøver å lære bort. Det jeg husker best fra den dagen var:

- Sønnen hans leste et komplisert brev som han sendte til ett eller annet fagblad, og elsket det. I motsetning til de i fagbladet.
- Kona har vært utro.
- Han hadde lært et genialt dykketriks(som det virket som om han trodde ingen andre kunne), som gikk ut på å tømme dykkermasken for vann ved å ta oksygen inn i maska. Dette knepet var svært hendig da han svømte om kapp med sin kones elsker, som ledet og sparket han i ansiktet med vilje. ...den drittsekken.

Timene var nokså kjedsommelige. Og det var da det skjedde. Rett etter lunsj. Jeg kjente det kile skikkelig i nesa, samtidig som jeg kjente rumling i magen. Som et skudd skjøt det ut av begge ender; Ett høylytt nys og en durabel promp, en ikke akkurat lydløs duett. Heldigvis hadde halve klassen dratt hjem før lunsj og jeg satt ganske ensom i kroken, så ingen led noe åndenød. Jeg tror utifra reaksjonen i klassen at de fleste bare hørte nyset. Det er ikke så mange som sier "prosit" etter man slipper en due.
Må si, det er sjelden jeg opplever så mangel på kroppsbeherskelse som jeg gjorde da.

Dag, Olav og Signe.

2010-01-13T23:46:00.007Z

Det var personene som ringte meg mellom halv to og to, natt til lørdag. De trengte hjelp til å finne ut når jeg hadde skrevet innlegget om da jeg viste fingeren til mamma. Om flere lurer, ikke ring. Trykk her. Deretter var de veldig gira på at jeg skulle nevne dem i et innlegg på bloggen. Here you go! No bitterness... By the way, jeg skulle ha dagvakt dagen etter og skulle stå opp kvart over seks.

Da var det unnagjort! Også ville jeg bare legge ut noen bilder som jeg synes er litt morsomme...

1. Jeg skulle ta 37-bussen hjem og var sykt glad for at jeg ikke skulle andre veien:

2. Vår alles kjære Conrad Svendsen(hvertfall for oss på CSS) har i år tatt på seg en nisselue:

3. Dette bildet hang utenfor hotellrommet mitt på Explore:

Joghurtbommert.

2010-01-07T20:34:00.001Z

Nylig har jeg funnet ut at Skyr er verdens tjukkeste joghurt! (Victoria: “Jeg sier som Knuppe: DU er verdens tjukkeste joghurt…”) Det eneste er at det er ikke så veldig spennende smaker, men det har egentlig ikke så mye med det jeg tenkte å si. Hvertfall, jeg kjøpte en skyr idag, med smak av bringebær og granateple. Slapp av, det er ikke så eksotisk som det høres ut; Det smaker bare bringebær. Kjøpte den på kiwi på byporten. Jeg var så sinnsykt sulten at jeg ikke klarte å vente. Jeg stod altså rett foran kiwien, på byporten, med mange potensielle publikummere da dette skjedde:

Først reiv jeg av lokket, åpnet plastlommen med skjeia oppi og kasta like så greit skjeia. Etter ett sekunds tenketid kom jeg på hva jeg nettopp hadde gjort og begynte å titte ned i søppelkassa. For de rundt så det sikkert ut som at jeg vurderte å ta den opp igjen, men det jeg egentlig gjorde var å dobbeltsjekke at jeg faktisk hadde gjort det jeg gjorde. Det var litt for dumt til å være sant. Da jeg så skjeia begynte jeg å fnise over gjennomsnittet mye og i rask, fnisende gange gikk jeg mot utgangen.

Jeg fikk heller ikke spist joghurten før jeg kom hjem, fordi den typisk nok er så tjukk at man ikke kan drikke den… Flott.

I dag ble jeg tatt for å være en…

2009-12-14T19:16:00.001Z

narkis. Tror jeg.

Søren ass. Jeg må klippe meg!

8. desember.

2009-12-08T22:32:00.002Z

Jeg liker å tro de spriter det opp for meg... For det er jo det alt handler om.

Julekalendere i leiligheten...

2009-12-05T00:20:00.003Z

Vi har tre selvlagde julekalendere her i leiligheten som heter følgende(forfattere i parentes): "Toms Jul"(Victoria og Johanne), "Birger Bølles Jul" og "Mamma og Pappas Jul"(Victoria og Olaves). Hver kveld, foreløpig, etter vi har tent adventskransen med sang, akkompagnert av Victoria på gitar og uten nødvendigvis den riktige sangteksten, leses disse høyt i kronologisk rekkefølge. Altså i rekkefølgen jeg nettopp har skrevet. De henger nemlig sammen, på én eller annen måte, og for optimal leseropplevelse bør den leses slik. Nå har jeg egentlig lagt meg, men jeg hadde så mye latter-etterdønninger fra dagens tekst at jeg følte jeg måtte dele det... Det var i "Mamma og Pappas Jul" for 4. desember:

"I mangel på spekeskinke, slaktet Pappa en hest."

Pussig å le så mye av sin egen julekalender, sier du? Enig. Men det er hvertfall artig og jeg husker ingenting, selv om vi skrev den ifjor. Så overraskelsesmomenter gjemmer seg bak hver luke!

3. desember.

2009-12-03T23:09:00.002Z

De fortsetter minimalistisk. Nå har jeg også begynt å legge merke til (eller, Victoria gjorde meg oppmerksom...) et mystisk rødt lys nederst til venstre i vinduet. Kanskje det er der det flotte røde lyset fra november tok veien?

1. desember.

2009-12-01T21:51:00.006Z

Naboene følger opp til julekalenderen! Nå har de snudd tvert og gått over til en litt mer minimalistisk stil...

Årets julekalender.

2009-11-23T23:49:00.002Z

Siden fjorårets ble litt mislykka, tenkte jeg at det ikke var jeg som skulle stå for årets. Denne gangen er det naboens tur, og de har allerede startet! De foregående årene har de pyntet vinduet sitt med heftig julepynt og de følger opp i år også! Derfor vil jeg nå fortløpende legge ut klipp, eller bilder, med julepynten deres, ettersom når de bytter den ut. Om de gjør som tidligere vil det tilsvare minst én gang i uka. Det er altså de som avgjør hvor mange luker det blir... Her er i alle fall årets første pynt:

Lånekassen...

2009-11-17T23:34:00.003Z

Idag skulle jeg ringe lånekassen for andre gang. Jeg har nemlig mistet svarbrevet mitt ett eller annet sted, dessuten også mistet kodene mine til "min side", så jeg kunne ikke gjøre det via nettet. Dritt. Så egentlig ringte jeg lånekassen igår, mens jeg var i butikken. Da jeg endelig hadde trykket meg gjennom menyvalgmulighetene, så måtte jeg vente i 16 minutter.
"Gjenværende tid er nå ... 6 minutter," og det var jeg sabla glad for! Plutselig stoppa ringetonen.
"Hallo? HALLO??" sa jeg, rett før jeg oppdaga at batteriet hadde gått. Hadde jeg ikke vært på butikken hadde jeg sikkert begynt å gråte, mest fordi jeg ville synes synd på meg selv. SÅ, jeg prøvde igjen idag. Etter menyen hørte jeg den hyggelige dama si:

"Gjenværende tid er nå... 2 minutter"

"Sabla digg! Det lønner seg å ringe rett før stengetid," tenkte jeg.

Jeg venta et par minutter og hørte dama si igjen:

"Gjenværende tid er nå ... 8 minutter"

Da kom det en reaksjon...

"NEI!! DU SA TO MINUTTER ISTAD!"

"...Hallo, du snakker med lånekassen."

"DUUUUUST!!" sagt med en nokså brølende stemme.

Alt hadde skjedde på en gang og jeg måtte bare tenke et sekund før jeg skjønte hva som hadde skjedd. Deretter fortsatte jeg:

"Ja, hei du! Jeg heter Simen Olaves Fiskum og har et spørsmål..." og prøvde å høre så vennlig ut som mulig for å veie opp.

The Fingerdancer.

2009-10-21T14:23:00.002+01:00

Da jeg var i roma i sommer delte jeg og Ester-Marie oss da vi til slutt fant ut at vi ville litt forskjellige ting. Da kom jeg over denne entertaineren her! Siden det bråka litt mye med vinden og folk som sto rundt har jeg lagt til litt tangomusikk sjæl, men musikken han brukte var langt bedre... Jaja. Jeg beklager også at jeg er rævva på filmingen, men jeg dævva av latter, skjønner dere.

Garageband #2

2009-10-17T02:18:00.002+01:00

Jeg klarte ikke sove i natt. Så jeg lagde denne. Få ingen forhåpninger om du likte "I hate your guts", for denne er ikke i samme gata... Her er den, hvertfall! "Feuertrunken":

Beskjed til Victoria:

2009-09-19T22:15:00.002+01:00

Du har nå tilgang som administrator igjen.

Facebook-kommentarer…

2009-09-16T23:22:00.001+01:00

Det er morsomt å gå inn på fremmedes facebookprofiler! Her om dagen så jeg på en dame som hadde lagt ut album om at hun hadde fått ny sveis. Jeg lurte dermed på hvordan hun så ut før klippen og tenkte jeg kunne sjekke ut profilbildene hennes, for hun hadde ikke lagt ut noen “før”-bilder i albumet. Hun så ganske lik ut… Men, det jeg snubla over var et bilde av katten hennes og kommentarene var følgene:

Kommentar: “Søte pusen”

Svar: “ja, takk for det :) forsvant dessverre før jul han :( timmy- gutten.....”

Kommentar: “Forsvant eller er han kåt:):):)”

Svar: “tatt av ulv.....”

HAHAHAHA! Snakk om slakt.

Enkle gleder...

2009-09-14T12:40:00.000+01:00

Kvasirsøk.

2009-09-12T19:44:00.001+01:00

Jeg har funnet ut at om man skal søke opp personer på nett, er det mye diggere å søke på kvasir enn google. vet ikke hvorfor, men for eksempel lokalaviser dukker oftere opp når jeg søker der. Jeg bestemte meg i kveld for å søke opp: “Olaves Fiskum”. Da kom det 6 resultater. Intet overraskende kom bloggen opp først, noe jeg synes er flott. Så kommer facebookprofilen min, deretter tre treff hvof det står at jeg har sunget et sted. Men så, på det siste treffet får jeg en overaskelse fra fortiden, hvor det står følgende:

Flaut? …

Garageband

2009-08-31T20:33:00.015+01:00

Ja, da har jeg lekt meg litt med den nye macen min, testa ut garageband og lagd en liten sang. Det var sablamorsomt! Dette er overhodet ikke seriøst ment, bare så det er sagt! Haha... Og det er ikke retta mot noen spesielle personer heller. (Nå har jeg mekka litt mer på´n, så nå har den beat. ...eller ihvertfall klapping og litt mer småtterier)

*Update*
Etter litt konstruktiv kritikk fra Randi, skjønner jeg at det kanskje er litt vanskelig å skjønne teksten, så her er den:

You walk in the door
with a frown on your face.
You tell me there´s nothing more to say.
I disagree.

You said I´m a slob.
You said I´m a jerk.
You say that I never really tell you how I feel.
But when did you last give me the chance? To tell you...

I hate your guts!
You´re a real bitch.
And, your face really suck.
You´re a ugly bitch.

Na, na, na, na, na, na...

You say I am a child.
I say you are a ass.
Then you tell me I got my grammar wrong.
...but you´re still a ass.

I hate your guts!
And, your hair really suck.
It´s a ugly hair on a real bitch.

I all verden!

2009-08-27T22:46:00.001+01:00

Cliff gjorde meg her om dagen oppmerksom på en bil utenfor oppgangen vår. Ved første øyekast så den ikke så voldsomt spesiell ut, men da jeg så litt nøyere etter fant jeg raskt ut at eieren av denne bilen er en skrulle for seg selv…

The Land of the Giant Nutella.

2009-08-25T03:30:00.001+01:00

Først la meg advare; Gjør dere klar for en monster-stor bildepost!

Som sikkert mange vet, jeg og Ester-Marie(min søster, om noen ikke skulle vite det) har vært i det store utland. Nærmere bestemt, Roma. Vi var der i sju netter, altså fra lørdag til lørdag. Reiste 1. august. Det var varmt, men flott! Sånn jamfør temperaturen og at dette etterhvert kommer til å bli en bildepost, se bort ifra at jeg er så sinnsykt svett i håret… Jeg tror jeg har noen hypre svettekjertler i panna, for det er alltid de som bryter ut først. Det er nokså irriterende. Jaja. De som finner det morsomt, må bare le med god samvittighet! Hehe…

Jeg og Ester-Marie på flyet før avgang. Med Tor Milde få rader foran oss, riktignok ved en nødutgang noe som gjorde oss trygge på at ved en eventuell nødlanding ville vi være i trygge hender(for da har han nemlig ansvar!), var vi klare for take-off! Herlighet, for en tungvint setning…

I nesten ordentlig Harry Potter–stil reiste vi fra flyplassen i vår egen lille togkupé.

Første svettebilde: Varmen ble øyeblikkelig merkbar. Heldigvis hadde Ester-Marie fått låne en passe feminin vifte av Vilde-Vårin som ble min redning.

Første frokost! Croissant (eller brioche… Whad’eeevah!) og Cappuccino var fast morgenmat, hver dag. :) De har en sunn livstil, det må jeg si.

Yakultelskere, som vi har et eksempel på her, vil hvertfall elske Roma!

Trevifontenen! Egentlig ikke noe spesielt morsomt å fortelle derfra. Så for å holde humøret oppe og leseinteressen din videre skal du få et svettebilde til:

Pantheon. Big ass, sjuke greier. Her går man en eller annen trang gate, også plutselig åpner denne herligheten seg. Snek seg nokså overraskende oppå meg, hvertfall.

Vis fullstendig album

Gelateria! Den beste. I hele Roma. Over 100 smaker, pluss en egen disk med sojais for de laktoseintolerante.

Yakultoverdose og stablemani var uunngåelig…

Vis fullstendig album

Vatikanetmuseet og Peterkirken var intet overraskende fullt av kunst, med ekslusiviteter som en fruktbarhetsgudinne, tidenes første skulptur med følelsesmessig uttrykk, verdens største sammenhengende del av “emperor marble” som var Neros badekar og statuer både med og uten øynene sine, som med øynene sine er et sjeldent syn. Og, en creepy, død pave.

Dermed bar det ut på restaurant. Mens vi ventet på maten oppdaterte Ester-Marie seg på Romas severdigheter.

Min til venstre, var no skinkegreier og salat. Ser ikke så digg ut, men det var sabla godt. Ester-Maries sjømatpasta tror jeg hun var veldig fornøyd med.

Spansketrappen var fin den, men morsomst var mannen og katten som hørte på musikk ved siden av oss!

Her er hvertfall et nogenlunde godt bilde av de. Det var en liten sånn høytaler med ipod på.

Vi dro derfra og jeg var glad. …og litt varm.

Vår første busstur! Det var faktisk min idé, selv om Ester-Marie ser mest entusiastisk ut.

Campo de Fiori. Aaaaah, det var fantastisk! Her var det morgen-market som var tidlig oppe. Klokka 05.30 var det selgere på plass! Og her kunne man kjøpe det meste fra fasjonable klesplagg til frukt og grønt.

Denne joviale mannen prøvde å overbevise oss om at selveste Obama hadde vært å handlet hos han! Dog, bildet så mistenkelig manipulert ut…

Vi var innom en lekebutikk, hvor Ester-Marie fant sin barndomsdrøm. Miniatyrmøbler!

Her var vi på farta forbi Forum. Tror jeg…

PAUSE!

Vis fullstendig album

Bildeserie: Ta tid til å posére, men ikke mer enn ett bilde! Gå videre. Moral: Ikke forstyrr når Ester-Marie leser kart.

Jada, jeg har sitti på med verdens styggeste bil! Noe som egentlig er en historie for seg selv. Jeg var nemlig så gira, at vi en kveld bestemte oss for å ta den til hotellet. Det eneste var at den ikke var først i køen, så vi måtte vente. For å roe ned de andre drosjesjåførene, sa vi at jeg likte denne bilen så godt og gjerne ville kjøre med akkurat den når den ble ledig. Da lo de godt og det florerte med italienske adjektiver. Da vi endelig kom oss i bilen, så måtte selvfølgelig drosjesjåføren spørre hva jeg likte med bilen. Da ble det en liten tenkepause, for jeg følte ikke jeg kunne si at jeg synes den var bælstygg. Da han sannsynligvis forventet et bilmekanisk svar, fortalte jeg at jeg synes de ekstra lysene på panseret var “funny”. Ikke så veldig god redning. Noe ikke han heller syntes, for da jeg spurte hva han brukte de til ignorerte han meg. Da han fant ut at Ester-Marie var søstra mi ble han på sjekkern med en gang og som du kanskje ser på bildet, er ikke blikket hans mot kamera…

Kø i Colusseum.

I Colusseum. Svæææært.

Utenfor Colusseum.

På vei opp i kuppelen i Peterkirken. Tilbake i Varikanet, altså.

Svettebilde nummer ørten. Men serr, det var helt sjukt varmt i trappa. Her er vi litt under halvveis…

Da vi kom opp fant Ester-Marie ut at hun hadde ganske høydeskrekk.

Nonnene som passerte prøvde å berolige og sa det kom til å gå bra. Hahaha…

Utsikten fra kuppelen. Det hvite bygget i bildet til høyret er Piazza Venezia og er visst nok lagt for hat av italienerne. De mener den beste adressen i Roma er akkurat der, for der er det eneste stedet du slipper å se bygget. Det er visst synlig fra de fleste steder i byen. Ikke at jeg la merke til det, men…

På vei ned fra kuppelen tok vi en liten pause oppe på taket til Peterkirken. Vi satt rett bak fasaden! Det blåste litt.

Ikke kjøp Kinder Maxi i taxfree på vei ned til Roma!

Vi var der!

Jeg ble først litt skuffet over at jeg hadde glemt å bestille gjennomstekt, men da jeg smakte det var det no worries. Jeg tror dette er det beste jeg noensinne har spist. Det var helt sjuuuukt digg!

Utekino, siste kvelden! Langs elva… :)

På flyet hjem. Ingen Tor…

Og forresten! Kjempe-Nutellaen:

5 KG!

Beklager at dette ble litt mye. Jeg klarte ikke begrense meg… Hater at jeg slakta Victorias bildepost på hennes blogg ifjor sommer, for jeg er HVERTFALL ti ganger verre. Til dere spesielt interesserte som faktisk leste alt: Takk for deres tålmodighet og god høst. Sommeren er dessverre over. sukk.

tips&triks #2

2009-08-14T00:48:00.001+01:00

Triks #2: “Hand Snaffle”.

Tips:

Løp, mens du veiver ganske kraftig med armene. Det å holde hendene litt krumme, som en mannekengdukke, er essensielt!

Triks:

I det du løper forbi en passe søt jente som står der sammen med en du bare kan anta er kjæresten, veiver du utilsiktet med armen slik at din hånd plutselig smyger seg inn i hennes. Dere holder nå hender i omtrent ett sekund.

Etterpå-tips:

Ikke fortsett å hold hender når du løper videre. Se heller ikke tilbake da dette er flaut, for å ikke snakke om risikabelt med tanke på herremannen.

tips&triks #1

2009-08-14T00:40:00.001+01:00

Vi var på øyafestivalen idag og da skjedde det mye rart. Jeg skal nå gjennomgående gi deg grundig tips om hvordan du utfører noen av triksene jeg gjorde der! Litt historie bak før jeg setter i gang: Vi skulle høre på min tremening Kristoffer sitt band spille og satt og ventet på at de skulle sette i gang. Litt smånervøse fordi det satt en annen trommis der under lydprøven holdt vi oss likevel til scenen vi mente han skulle spille ved. Heller ikke da jeg nevnte at hun som spilte xylofon under lydprøven liknet mistenkelig mye på en person som var med i Marit Larsens “musikkvideo” som hun lagde på t-banen og grønnsakshandleren, ringte det noen bjeller. Heller ikke da vi trodde konserten var utsatt, riktignok et kvarter, AKKURAT da Marit Larsen sin konsert begynte. Ingen bjeller ringte før vi hørte introduksjonen: “Ta vel imot Norges popprinsesse…” Noe som stridde svært imot bandet navn som lyder ved “I was a King”.

Triks #1: “The Knee Breaker”

Tips:

Her er tålmodighet en dyd! Sitt lenge med beina i kors til det ikke er mer blod igjen i høyre bein.

Triks:

Reis deg dritfort opp og prøv å stå. Grunnen til at dette er et triks er fordi det ikke går. Musklene i beina funker ikke og om du prøver å stå på beinet bøyer kneet seg i diverse retninger. Derav navnet på trikset. For å gjøre trikset enda mer interessant ha gjerne med noen venner som løper avgårde, slike at du må prøve å ta dem igjen.

Dette er relativt smertefullt i ettertid, men underholdningsverdien er stor! Litt mindre for deg selv, enn for alle andre som sitter rundt.

Flere enn meg...?

2009-07-24T10:42:00.002+01:00

Flere enn meg som synes dette ser ut som Madonna?

Skadefro.

2009-07-16T10:29:00.003+01:00

Til tider har jeg ganske svart humor og ser lett humoren i at det går dårlig for andre mennesker. Men da jeg så denne filmen fikk jeg en rar følelse, eller egentlig to følelser på én gang! Jeg lo drit mye og synes det var KJEMPE morsomt, samtidig som jeg synes helt sinnsykt synd på mannen. Det er jo ofte man ler og har medfølelse, men dette var liksom "dette er ikke noe å le av"-synd-på, samtidig som jeg gapskratta av latter. Det var veldig rart. Her er filmen, og det er forresten ingen som får fysisk vondt her. Det er ikke en sånn type film.

Sitat: Victoria.

2009-07-10T19:03:00.002+01:00

En ivrig Victoria bryter ut i en samtale!

"No pay, no gay!"

Da jeg prøver å fortelle at dette er feil og det heter "No pain, no gain" får jeg tilbake:

"Nei! Jeg lover! Det er no pay, no gay."

PARENTAL ADVISORY: EXPLICIT LYRICS

2009-07-08T01:21:00.000+01:00

…ok. Jeg drar det litt langt, men jeg synes det var morsomt. Her er innlegget:

Dåse på dansk.

Jeg har vært i Danmark en uke nå med jobben, og jeg må si at det stort sett har vært intet annet enn en fornøyelse! Jeg er ingen reser på dansk, hverken muntlig eller skriftlig, og når jeg var der nå lært jeg meg en betydningen av det danske ordet “dåse”. Det er sikkert mange som vet om det allerede, men det er morsomt uansett. Det betyr nemlig boks. Ekstra festlig er det når det står dette på alle resirkuleringsstasjoner:

Jeg ble litt satt ut da jeg så dette første gang jeg gikk ut med søpla. Må si, det er ikke normalt å resirkulere dåser i Norge. Ikke i den morsomme forstanden hvertfall. En oppdagelse til som jeg bare hørte om og aldri så, var at det fantes pølser på boks på butikken. Det het kød på dåse. Flott altså, disse danskene eier ingen sjenanse. (Og ja, jeg er klar over at dåse kan bety boks på norsk også, men det er ikke like morsomt.)

Nok griseprat. Nesten. Jeg må bare fortelle en historie til slutt som skjedde ang. ordet dåse. For vi satt nemlig en kveld ute og snakket om nettopp det tema. Og alle satt og lo så vi nesten grein. Unntatt to stykker. For det hadde seg sånn at vi hadde med oss to personale som ikke var norske. En tysk og en palestiner. De skjønte ikke hva vi lo av. For den tyske så var det en selvfølge at dåse betydde boks, for det gjør det også i Tyskland, men for palestineren ga det ingen mening. Vi norske var litt slemme og fortalte ikke hva det betydde, noe som pirret nysgjerrigheten til de to. Det hele endte opp følgende telefonsamtale til 1881, den norske 1881 ringt fra Danmark:

“Hei! Jeg er en fremmedspråkelig med noen norske venner som ler av et ord jeg ikke forstår, kan du hjelpe meg?”

1881: “…” (Jeg hørte ikke hva de sa, så det blir litt vanskelig å gjenfortelle)

“Ordet er dåse. D – Å – S - E. For eksempel: Å kjøpe en dåse.”

1881: “Ehm… Det kan bety mange ting.” (Jeg ble fortalt hva han sa på dette tidspunktet)

“Ta den morsomste, for de ler veldig mye”

(Skrikelatter i bakgrunn fra omtrent 5 personer)

1881: “Da er det nok kvinnelig kjønnsorgan.”

“Takk.”

VGtvs 5 på gata.

2009-07-06T10:42:00.002+01:00

I forbindelse med Michael Jacksons dødsfall hadde VGtv en reportasje hvor de spurte folk på gata om hva de synes om dette. Her var det mye hummer og kanari når det gjaldt underholdnings-verdi, så jeg har gjort dere en tjeneste og klippet ut det morsomste. Noe av det er blant det mest hysteriske jeg har sett! Mario Diaz driter seg så sinnsykt ut. Jeg LER!

Victoria i massagestol!

2009-07-03T10:37:00.000+01:00

Pausestolen til kjøkkenpersonalet på Solbukta…

JEG VENTER OLAVES

2009-06-30T00:52:00.005+01:00

OLAVES! Jeg tror ikke du skjønner alvoret her.
FLÆRR OPP NOE BILDER AV MEG. (og cliff)

Jeg vil bare her underbygge min påstand om at jeg er aggressiv, med følgende bilder, som ikke fikk plass i det forrige innlegget mitt:

First time: Bysykkel, med absurditeter.

2009-06-25T01:11:00.015+01:00

Idag overbeviste Cliff og Vistoria meg til å bli med på sykkeltur. Jeg skal innrømme jeg var skeptisk, siden de skulle kjøre sine egne sykler(som er ganske ordentlige sykler) og jeg en bysykkel. Jeg hadde forsåvidt aldri prøvd det før, men en gang måtte bli den første. Positivt overasket over fjæring i sete, syklet vi gjennom byen og ut mot ulvøya. Vi møtte forresten Beret, aka. Bears, ved operaen. Cliff så henne komme, mens jeg og Victoria gladelig kjørte intetanende forbi. Etter mye kos, spill, vin(!) og fotoshoot ved stranda på ulvøya(som kostet oss 25,- hver å komme inn på!), dro vi hjemover. Forresten, her er resultatet fra fotoshooten hvor Vics parodierte en dame vi et kvarters-tjue minutters tid observerte med sin egen fotoshoot som var langt drøyere:

På vei hjem tenkte jeg på hvor heldige vi var som slapp bomringen. I et øyeblikk av impuls dro jeg på et skikkelig surt fjes og viste rett og slett fingern til bomring-kameraene. Det passerte samtidig et par biler forbi og jeg tenkte det hadde jo vært komisk om de trodde det var ment til dem. Jeg snudde meg til Cliff som syklet ved siden av meg og meddelte tanken. Fravær av respons i form av latter oppstod, men det var egentlig greit. Jeg som syklet bysykkel, og forøvrig hadde gått langt over tidsfristen de har på syklene sine og som førte sannsynligvis til at Cliff fikk en prikk, parkerte sykkelen ved østbanehallen og trasket inn på oslo city siden Cliff og Vics dro hjem. Inne på Platekompaniet tikket det inn en melding fra mor, hvor det stod følgende:

Hva gjør du på mosseveien på en sykkel? Hilsen mamma.

Jeg tenkte: “Haha, så komisk, hun så meg der!” Og ringte henne opp. Hun svarte meg forsåvidt ikke, men ringte meg opp igjen etter litt. Da jeg spurte om hun hadde sett meg på mosseveien, prøvde hun først å spøke om at hun var synsk. Men siden vi begge jobber rett oppi høgget klarte jeg greit å avsløre den. Det hun derimot i tillegg kunne fortelle var at hun og ei på jobben hadde tatt drosje med to av beboerne oppover mosseveien. Plutselig hadde de sett synet av meg pese oppover en bakke på en bysykkel, for så å veive med neven og andre former for gestikulering. Drosjesjåføren hadde deretter sagt: “Jeg tror han viste fingern til oss!” Derpå mor hadde sagt: “Det er min sønn.” Om dette var med et smil, eller skamfullt, vet jeg ikke. De brøt så ut i latter alle mann, antageligvis med unntak av beboerne, og lurte sikkert på hvorfor jeg så sint hadde vist dem fingeren.

Hva er oddsen, sier jeg bare?

Jan Thomas er min FAR!

2009-06-15T00:21:00.000+01:00

NÆT!

Blomsterdamen på Bussterminalen-Grønland.

2009-06-12T01:36:00.000+01:00

Jeg var en heldig observatør av en liten konflikt på denne holdeplassen, mens jeg ventet på trikken. Det skjedde 10. juni, 2009, sånn rundt kl. 14.29. En meget spinkel dame med tynt hår, klistret mot skalpen, holdt en potte blomster i den ene hånda som hun sannsynligvis hadde kjøpt på blomstermarkede på stortorvet(for det var der hun kom på 37-bussen i forkant). Tydeligvis følte hun seg litt sliten i bena og trasket traust bort til sittebenken, på den måten bare spinkle damer som henne kan. Der satt det en annen dame i enden av benken; Hennes rake motsetning. Denne damen var nokså lubben og hadde et litt ukontrollert, rufsete hår. I den ene hånda hennes var ingen blomster, men en sigarett hun sikkert hadde kjøpt på nærmeste storkiosk. En påtent sådan. Jeg så den spinkle damens ellers så stramme fjes, skrumpe seg litt sammen i avsky. Hun mannet seg opp og gikk bort til den lubne damen:

- Unnskyld?

Den lubne forble taus.

- Unnskyld?

Den spinkle var blitt litt mer høylytt enn første gang og det var ganske tydelig at den lubne drev aktiv ignorering. Den spinkle benyttet seg av den ledige hånden og trykket en slank pekefinger i den tykke overarmen.

- Unnskyld?

Det krevdes et pirk til.

- UNNSKYLD?!

Her markerte den spinkle seg med en skarp, aggressiv undertone. Noe som forsvant ummiddelbart etter den lubbenes oppmerksomhet var oppnådd. Deretter hørte jeg ikke alt som ble sagt, men utifra gestikulering og enkelte ord forstod jeg at den spinkle ønsket at den lubne skulle flytte seg fra enden av benken. Dette hadde sin årsak i en litt uheldig vindretning for henne og blomstene i forhold til røykingen den lubne bedrev. Den lubne fikk et nogenlunde forbauset blikk, men flyttet på seg. Den spinkle satte seg blid og fornøyd ned, men måtte relativt raskt reise seg igjen for å gå på trikken. Dog, fortsatt like blid.

Ting jeg har oppdaget, eller gjenoppdaget den siste tiden.

2009-06-11T01:31:00.001+01:00

Tittelen sier seg selv, mer eller mindre. Jeg satt og tenkte litt før idag på at det ikke har skjedd så mye morsomt den siste tida. Noe som har resultert i ganske middels blogginnlegg. Om du skal se bortifra Victoria sitt store comeback. Men det har skjedd endel småtterier som kan være nevneverdige og jeg lager derfor en liste, med tittelens tittel:

Joghurt er digg. Jeg har spist 8 på 2 dager og vil ha mer!
Gamle menn med bolleklipp er morsomt.
Å avslutte en praksisperiode med kake er ekstremt populært, spesielt om den er glutenfri.
Sure sokker lukter vondt, noe den hvertfall mest verbale skadelidende, Victoria, kan skrive under på, evt. rope ut om. Stakkars Cliff tror jeg pines i stillhet. Om jeg får tid imorgen skal det vaskes!
Kokebøker er gøy, og jeg begynner å få litt mange av dem.
Apropos: Mengden dvder i samlingen har gått av skaftet for lenge siden…
Det begynner å ane meg at det faktisk lå litt bitterhet i det forrige innlegget fra Victoria.
Det er fler enn jeg tror som følger med på bloggen, noe jeg oppdaget etter jeg skaffet meg en slik "view counter". 201 treff på 3 dager, WOW. Men det må tas i betrakning at kanskje 50 av dem er meg selv og at hvis folk har lastet opp siden på nytt telles det som en ny besøkende. Så… LIKKAVÆL!
Jeg har fått meg "grilldress" som SKAL blogges om i nær framtid! Hahaha, jeg dævver… *Fiskespill, du liksom.
Jeg er verdens dårligste i "Stoneface compatisjiå", som går ut på å opprette blikkontakt under en latterseanse, for så å plutselig slutte å le og få et såkalt "stoneface". Jeg fikk Victoria med på leken etter jeg sa: "Jeg tror jeg er blitt DRITGOD på den leken her!" Hu har motbevist det så sinnssykt, alt for mange ganger. Jeg er ganske rævva.
Jeg har ikke spist fisk på en stund.
Jeg har en trikkeholdeplasshistorie som kommer ut om et døgn. Den er litt morsom… Den var hvertfall for meg.

Ja, det var den lista. Dabba kanskje litt mot slutten. Eller kanskje fra starten. Jeg vet ikke. Også vil jeg bare svare på Victorias innlegg, og alle dere som fortviler over den nye fæle headern som har kommet. Den skal bort! Jeg ville bare ha litt forandring, men hadde ikke flere bilder av oss alle som passet. For dette kreves en ny photoshoot! For dere som savner den gamle kan dere ta en titt helt nederst på siden. Den har jeg tatt var på! Den er riktignok ikke den samme da… Jeg starter en avstemning! Retten og sletten.

*Her hintes det om hva som kommer, for å si det sånn! Hihihi…

AGGRESSIV-AGGRESAV

2009-06-07T10:37:00.004+01:00

Jeg er aggressiv.
Olaves har fjerna meg og Cliff på headdern på Gjøvikgata7b-bloggen. Hva i HELSTIKKE får han til å føle at dette er hans blogg mer enn en fellesblogg? Jeg skjønner ingenting!

Du får ikke tilbake ukulela di tilbake før jeg (og Cliff) igjen pryder toppen av bloggen. Og hvem vet hva jeg kan finne på med den? Kanskje jeg .... MWUAHAHAHAHAH: SETTER MEG PÅ DEN??? MWUAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆH

Ordlistas 300 på topp!

2009-06-07T01:01:00.005+01:00

Kanskje litt jamfør det forrige innlegget så var jeg nylig inn på ordboksøk og oppdaget plutselig at det fantes en 300 på topp ordsøk! Det var litt morsom lesning å se hva folk kan finne på å søke opp. Her er noen høydepunkter fra lista (nr. på hvor i lista og søkeordet):

4. kristianist
20. lothar
27. druse
56. autonomi (jeg har bidratt to ganger!)
140. prestedømme (fordi det ikke står i ordboka! Haha)
284. hæ (fordi det står i ordboka!)

Andre ting som jeg egentlig vet, men alltid glemmer er at kollegaer skrives kolleger.
Denne lista var forresten for dagen som har vært. Det er også en liste for sist uke, måned og år. I løpet av året som har vært er det 2537 fnisete gutter i tenårene som har søkt opp det stygge jenteordet på f... Dermed har den fått sin 50. plass på topp 300 det siste året.

Ellers er det 2185 tullinger som har søkt på "nyskjerrig". Skal passe meg så jeg ikke blir alt for høy i hatten, men grattulerer med da'n, du...

Rettskriving.

2009-05-29T23:43:00.002+01:00

Jeg har, egentlig for noen måneder siden, funnet ut at det er et ord jeg bruker ganske regelmessig som jeg i hele mitt liv har skrevet feil! De som kjenner meg relativt godt vet hvor viktig det er for meg å skrive korrekt. Jeg hater skrivefeil. Riktignok, ikke når andre gjør det nødvendigvis, men mest når jeg gjør det selv. Hvis du noen gang har chattet med meg har sikkert denne situasjonen dukket opp:

Olaves sier: Hei!

??? sier: Hei! Går det bra med deg?

Olaves sier: Ja, det går sånn pase.

(Her skulle den gjennomsnittelig mannen på gata tenkt: “Jaja, han/hun forstår hva jeg mener.” Mens i mitt hode: “AAAaaargh! DETTE er grunnen til at man burde oppfinne tidsmaskina. Så jeg kunne gått tilbake og dobbeltsjekka hva jeg skrev!!” Og da følger som regel denne rettelsen…)

Olaves sier: *passe

Flere har fortalt meg at det er totalt unødvendig av meg å gjøre det og det skjønner jeg selvsagt. Men det er ikke for dem jeg gjør det. Jeg må få ro til sinns! Og apropos det ordet: “Sinns”. Det fører oss tilbake til ordet jeg alltid har skrevet feil. Nemlig ordet:

Sinnsyk.

For det skrives ikke sånn! Det skrives sinnssyk. Og det sier seg jo selv, for man er jo sinns-syk, eller syk til sinns, men det ser jo helt groteskt stygt ut! Det er nesten så jeg vurderer å stride mot min natur og fortsette å skrive feil, men samtidig vet jeg jo nå at det er feil, så da blir det bare helt grusomt… Jeg har forresten sjekka hvor mange innlegg jeg har skrevet sinnssyk feil og det er fire. Jeg har faktisk vurdert å rettskrive det. Dette kan ikke være normalt! Jaja.

Det fleste jeg har fortalt om sinnssyk til sier de ikke tror på meg. Men jeg lover, sjekk ordbøkene. Jeg kan garantere deg at det står med to s’er i alle sammen. Jeg har lett. Og hvis du mot formodning finner en bok hvor det står med én, da ELSKER jeg deg! For da har du funnet smutthullet som jeg kan leve med… Bare gi meg beskjed.

“Det er flaut…

2009-05-27T01:58:00.001+01:00

…det er flaut. Det er flaut, flaut, flaut!” Her ville det vært naturlig og synge: “Å bare kunne spise graut”. Men, den gang ei: “At Benedicte Adrian er norsk!”

I kjølvannet av den norske mgp-seieren, tittet jeg litt på gamle slagere. Så kom jeg over “Lenge leve livet”, og tenkte: “Den har jeg jo hørt!” Og nynnet litt på melodien, mens youtube lastet opp filmen. Allerede første strofe forferdet meg! Deretter er det bare en grufull blanding av sur sang, rar koreografi, skjelende øyne, rumpevrikking(merk tiden: 1:20. HAHA!) og det morsomme faktum at man ikke klarer å skille Ingrid Bjørnov fra bakgrunnssangerne. At Norge noen gang har stilt med noe sånt? Det forundrer meg.

Verdens styggeste bil!

2009-05-25T19:02:00.001+01:00

Denne bilen har tidligere vært omtalt i gjøvikgata residens. Plutselig idag stod den parkert utenfor igjen og jeg så mitt snitt til å ta bilde av den! Det ser egentlig ut som en litt mindre bil har rast fra himmelen og kræsja nedi og lagt seg oppå en litt større bil. Jeg gratulerer Fiat for noe av det verste jeg har sett:

Et dyr av en støvsuger!

2009-05-21T00:40:00.001+01:00

Jeg har siklet litt over diverse kjøkkenutstyr den siste tiden og tittet av en eller annen grunn gjennom støvsugerne også. Da jeg bladde gjennom de håndholdte støvsugerne kom jeg over dette monsteret:

”Dyson DC16 Animal” heter den og jeg skjønner hvorfor. Jeg ler:

Haha!

Supertilbud hos Posten!

2009-04-21T01:43:00.001+01:00

Victoria, Cliff og meg selv var en dag innom Posten, for vi hadde noen felles ærender som skulle gjøres. Jeg blant annet skulle sende politiattesten min til skolen(noe jeg ikke har gjort enda…). Til det trengte jeg konvolutter! Det var da jeg så en haug med masse konvoluttbunker i en tilbudseske. Smartpost-konvolutter med et omslag hvor det med store tall stod: 50 STK! 30 KR!

“WOW!” tenkte jeg. “Det er jo nesten for godt til å være sant!” Uten noe mere tanker om det gikk jeg tilbake til Cliff og Victoria og venta på tur. Jeg tenkte at jeg kunne jo bruke ventetida fornuftig og, ved hjelp av Cliff og hans iphone, fant jeg adressa til skolen. Jeg hadde ingenting å skrive på, men tenkte at jeg skulle jo kjøpe disse konvoluttene uansett, så hvorfor ikke bare skrive rett på? Så jeg gjorde det. Victoria begynte etterhvert å stusse litt på hvorfor jeg skulle kjøpe så mange konvolutter og til det svarte jeg: “Det er KJEMPETILBUD! Bare 30 kr. for disse!” Hun var enig i at det var kjempemessig, men etter en kjapp omgang med hoderegning kom hun fram til at dette nettopp var for godt til å være sant! “Det blir jo nesten 50 øre per konvolutt, som er ferdig frankerte!” Så langt hadde ikke jeg tenkt. Cliff fortsatte og leste det som stod på omslaget, inkl. det jeg i min iver hadde sløyfet: “50 STK! SPAR 30 KR!”

Aller først følte jeg meg bare utrolig dum, noe som ikke er en ny følelse, deretter lød det et stort: “Oooooops! Jeg har jo skrevet på den!” Vi klarte ikke helt finne ut hvor mye den egentlig kostet der og da, men jeg har nå vært inne på Postens nettbutikk(jada, det finnes!) og funnet ut at dette ville kostet meg nærmere 520 kr. Om ikke dette skulle være nok leste også Cliff den lille skriften på baksiden: “Tilbudet gjelder frem til 28. februar”. I og med at dette skjedde i forrige uke ville det nok blitt full pris på 550 kr for en bunke med 50 ferdigfrankerte brev. For en GOD investering det hadde vært! Det det endte med var at jeg tok konvolutten jeg hadde skrevet på og la den inni bunken, puttet den diskré tilbake i tilbudsesken og nøyde meg med én konvolutt istedet…

Konkurranse!

2009-04-16T23:33:00.006+01:00

OK! Tenkte jeg skulle prøve noe nytt, så nå er det konkurranse på gang. Noen av dere har sikkert lagt merke til ormspillet som har blitt lagt til i høyre spalte… Det er en nestenkopi av det flotte spillet på de gamle nokia-telefonene. For hardbarka nostagikere er sikkert ikke dette bra nok, men det driter jeg i. Konkurransen går ut på dette:

Få mest mulig poeng i pythonmodus!
Skriv beste score i commentfeltet til dette innlegget.
Den som tilslutt sitter igjen med høyest poengsum vinner!

“Hvordan i alle dager skal Olaves holde styr på om folk snakker sant eller ikke,” spør du kanskje deg selv, eller sidemannen? Det lurte jeg også på selv til jeg kom på den fantastiske print screen muligheten! Den som sitter igjen med høyest sum vil jeg kreve en print screen av, samt fullt navn og adresse. Deretter vil premie sendes i posten! (Dette gjelder også deg Anders. Premien min kjenner ingen landegrenser!) Hva premien er riktignok, har jeg ikke bestemt meg for. Men jeg kan love at det ikke er søppel… Mulig at kanskje premien blir litt spesialisert i forhold til hvem som vinner. Tiden er ute når dette innlegget faller ut fra bloggens startside. Altså, om ti innlegg, eller noe. Så om dere har god eller dårlig tid variérer helt og holdent på hvor ivrig jeg er til å blogge! SÅ, spill i vei og lykke til!

PS: Det er selvfølgelig mulig å legge ut highscoren du har fått på slug- og wormmodus også om du vil skryte litt, men dette deltar ikke i konkurransen…

HUSK PRINT SCREEN!

EDIT: Om noen ikke skjønner hva print screen er, ta en titt på Bjørn sin blogg!

Min highscore:

Jan Thomas er synonymt med MASKULIN!

2009-04-16T00:19:00.000+01:00

NÆT!

Jan Thomas er mitt FORBILDE!

2009-04-10T00:17:00.001+01:00

NÆT!

Livet på 37-bussen. #2

2009-04-05T02:19:00.001+01:00

Jeg leste litt på de gamle innleggene mine og mimret mye om hendelser som har skjedd for snart TO års siden! Det er sick… Så så jeg at det første innlegget mitt om buss het “Livet på 37-bussen” og jeg følte at denne trengte en oppfølger. Jeg har jo sånn halvveis lovet en busshistorie, så her kommern.

Dette er kanskje ikke den rareste hendelsen som har skjedd meg, men muligens den mest surrealistiske. Det er kanskje feil ordvalg, men det er hvertfall en serie hendelser som er veldig rare tilfeldigheter, evt. bare veldig rare… Det begynte med at jeg en dag jeg skulle på jobb tok den eminente 37-bussen. På tannlegehøyskolen kom det på et litt eldre par med en hund. En mops. Haha. De er i seg selv morsomme hunder… De satte seg ovenfor hverandre i en firersete-plassering. Altså mannen satt med ryggen til meg og dama hadde jeg face-to-face. Det første jeg la merke til, etter mopsen, var at den gamle mannen hadde samme jakke som meg! Noe som ikke er et mirakel, siden den er kjøpt på dressmann, men det var litt rart å se den om en annen person. Deretter så jeg plutselig hva denne mannen hadde på hodet! Det var en hatt IDENTISK til en hatt faren min har kjøpt på Sterling gården ute ved lillestrøm, eller no. Det er en strutsefarm. Haha! Ikke nok med det! Mens jeg studerer denne hatten skal noen ha tak i meg på mobilen. Jepp! Ingen ringere en pappa sjæl. Sprøtt… Vi begynner å prate om egentlig luft og pølser til jeg plutselig kommer inn på temaet skatt. Jeg måtte jo selvfølgelig fortelle pappa om at jeg skulle få 22.600 igjen på skatten! Det som skjedde da var at mannen snudde seg og så på meg. Jeg lurte litt på om jeg kanskje snakket litt høyt, for jeg har nemlig en tendens til det. Men da dempet jeg meg. Damen som satt ovenfor var tydeligvis ikke så fornøyd likevel og puttet rett og slett fingrene i ørene sine:

Og ikke på den diskré måten, nei nei! Skikkelig “jeg-putter-fingrene-i-øra-så-hardt-at-albuene-stikker-ut-i-hver-sin-retning”-stil. Kanskje litt mer slik:

Nei… Disse bildene var egentlig like. VELDIG like! HAHA… Hvertfall, dere skjønner. Når samtalen med pappa var over tok hun fingrene ut. Med en gang. Kunne ikke vært mer tydelig på at det var min samtale hun ikke ville høre noe mer av. Flott altså. Det gikk av på St. Hanshaugen. Det var greit.

1. april.

2009-04-01T01:19:00.001+01:00

Da er klokka 01.50 og det har offesielt vært første april i drøyt to timer. Mitt mål for dagen: Unngå Victoria. Hun har lurt meg hvert år vi har bodd sammen, og i hennes øyne tror jeg alle gode ting er tre. Og vel så det! Jeg skal heldigvis jobbe kveldsvakt, så om jeg bare er skikkelig utilgjengelig de timene før jeg drar går nok det greit.

MEN, 1. april har hittil vært kjempemessig! Ehm, det kommer jeg tilbake til…

Dette innlegget handler egentlig om Anders. Han fremmede jeg har skrevet alt for mye om i det siste. Jeg kan jo begynne med pollen. Det store flertall (61%) er fornøyd med bloggen hans, noe som er flott. Så er det noen lurifanter som har jugd på seg noe, med mindre det er tre stykker jeg ikke vet om som leser bloggen min og heter Anders. En annen mulighet er jo også at Anders er av samme ånd som meg selv og lar ikke en dobbeltstemmesjanse gå fra seg! Evt. kvadruppelstemmesjanse… Men da synes jeg i så fall at det var litt avslørende å stemme seg selv fire ganger. Det er kun én som ALRDI kunne tenke seg å titte innom bloggen hans og det er greit. Det må jo være noen av dem også.

Også, til det som gjorde min dag! Anders har satt en link på bloggen sin til gjovikgata7b! Johooo…

Jeg er trøtt. Dette var et kjedelig innlegg. Beklager. Jeg har en ny busshistorie på lager, men jeg må ta den seinere…

Etter tannlegen…

2009-03-31T15:50:00.002+01:00

Jeg var hos tannlegen i forrige uke og skulle fikse på noe hull. Det var visst over tre år siden sist, fant jeg ut! Noe som tennene mine hadde merket… Ikke bare tennene mine, men jeg kjente meg helt paranoid i ettertid. Jeg prøvde nemlig bedøvelse for første gang! Som under borringen var skikkelig digg og det var ganske morsomt etterpå også, for jeg var helt dævv på den ene siden av munnen. Før jeg dro spurte jeg tannlegen om hvor lenge det kom til å være sånn. Hun sa at det kom til å gå over etter et par timer. “Flott!” tenkte jeg.

Et par timer gikk og jeg kjente litt på munnen min. Følelsen var tilbake! Hurra! Da var alt som normalt. Jeg prøvde å si “O” og det kjentes ikke ut som om det var vanskelig. Men til min store skrekk så jeg meg selv i speilet mens jeg holdt på og ble egentlig ganske redd. Det så nemlig slik ut:

Uten at jeg selv merket det så fungerte ikke høyre del av overleppa! Jeg ble meget bekymra for at det hadde skjedd noe galt, samtidig som at jeg skjønte at det nok var litt tidlig å bekymre seg for sånt etter bare tre timer. Resepsjonisten på tannlegekontoret ble sikkert irritert på den personen som ringte og la på med en gang en periode utpå ettermiddagen. Det var meg. Jeg vurderte å spørre hva som skjedde, også kom jeg på at det ble for dumt. Flere ganger…

Men etter noen timer gikk det over og jeg fikk bevegeligheten tilbake. Takk og lov.

Jan Thomas er en GUD!

2009-03-26T23:02:00.007Z

NÆT!

Er jeg en mann?

2009-03-20T01:11:00.001Z

Selve spørsmålet i seg selv er kanskje litt misvisende, om det var kjønnet mitt du trodde jeg var i tvil om. Jeg kan altså med stor visshet si: Jeg er hannkjønn. Det jeg derimot plutselig ble i tvil om var om jeg skal definere meg som gutt, eller mann. Tankegangen startet i det jeg skulle kommentere på Anders sin blogg, som jeg nylig har drevet og fremdeles driver i det små, reklamekampanje for(Ikke vært innom? TRYKK HER!). Der skulle jeg bemerke at det kanskje var rart at en fremmed gutt/mann leste bloggen hans. Jeg merket umiddelbart definisjonsproblemet. Å kalle meg en mann, var jeg veldig redd for ville blitt ansett som skryt. Men, samtidig er jeg godt over 18 år, jobber og har flyttet hjemmefra… Er jeg ikke voksen da? Er det så enkelt? Over 18 –-> Myndig –-> BAM, du er mann! Jeg synes ihvertfall det er vanskelig å kalle meg mann. SÅ, hvem er den kjære venn i nøden? Jo, wikipedia. Et enkelt søk: “Mann”.

Istedet for å sitere det lange avsnittet om wikipedias definisjon av en mann, har jeg heller valgt å korte det ned til noen avkrysningspunkter. Det er dette wikipedia mener en gutt skal ha gått igjennom for å bli en mann. Jeg tenkte: Om jeg står 50%, så er jeg mann! Lykke til meg selv:

Puberteten: Check
Fylt 18: Check
Konfirmasjon: Jahahaha, for leeeeenge sia!
Militæret: Ehm, nei. Men jeg har vært sivilarbeider…
Ansvar for barn: Nei.
Etablere seg: NOT!
Fast jobb: Tja, forsåvidt.
Samleie: Det er kult… Nei.

Aiaiai, det begynte så bra… Det ble 4/8 “ikke gjennomført” og et tvilsomt svar på fast jobb. Der har vi det brutale svaret: Jeg er ingen mann. Derimot velger jeg å kalle meg selv etter Robert Blys eksellente definisjon: Jeg er en barnemann. Det holder vel vann? (Haha, rim er gøy)

Tilslutt kan jeg jo også føye til wikipedias illustrasjon av utviklingen av mannelig kroppshår:

Jaha. Jo. Mhmm… Kjenner meg absolutt igjen her ja. Uten tvil på det siste stadiet! Må si jeg synes det ser mer ut som no form for vannkopper eller et annet fælt utslett, enn en naturlig utvikling av hår.

Dette var litt rart og uvant å skrive om, så ikke forvent no voldsomt med aktivitet på denne fronten. Men jeg kan si dét: Den dagen jeg med sikkerhet kan kalle meg en mann, er det lesere av denne bloggen som blir de første til å vite!

Mvh: Barnemannen i Gjøvikgata!

(Haha, synes det hadde en viss pedofil klang over seg… Kanskje ikke noe å rope ut til Gud og hvermann?)

Hanne-Mas blogg…

2009-03-18T00:13:00.001Z

Nå er jeg litt oppgitt. På mange måter. Jeg skulle bare en liten tur innom bloggen til Hanne-Ma for en stund tilbake, og det viste seg at hun kun hadde lagt ut én post. Der stod det:

- Rai rai

Flott altså. Det syntes kanskje var litt knapt til en blogg å være, så jeg kommenterte og sa det. Kommentaren jeg fikk tilbake lød som følger:

- Hold kjeft a Olaves. Har friends only da skjønner du vel!

Da la jeg meg mer på den litt ydmyke linjen for å sikre meg vennskapet med Hanne-Ma og spurte pent om hvordan man ble det. Da måtte man visstnok ha livejournal. Dritt… Jeg har jo blogger. Jaja! Sånn er livet, men jeg tenkte kanskje det var en liten sjanse for at jeg fremdeles kunne bli vennen hennes, så jeg skrev en siste kommentar om jeg MÅTTE ha det. Da jeg trykket på SEND-knappen kom det opp en melding. Den så slik ut:

Altså:

- Feil, please confirm you are a human below.

Jeg tror ikke jeg vil ha livejournal, uansett. De har så mange rare ting for seg… Er det romvesen de er redde for?

Anders.

2009-03-13T01:38:00.001Z

Jeg ble faktisk så glad da fremmede Anders kommenterte på forrige innlegg at jeg velger å dedikere dette til han. Jeg lovet han at jeg skulle sitte i en time og lese hans blogg siden han hadde gjort dette med min, men det har jeg ikke fått tid til… DERFOR, legger jeg til bloggen hans i blogglista mi og oppforder ALLE til å delta på en liten blogglesing-dugnad! Sammen kan vi gjøre god for det Anders gjorde for meg. Vil også samtidig oppforde til å legge igjen kommentarer. Gjerne av samme slaget som han ga til meg, for det er kanonhyggelig.

Dette vet jeg om Anders (noen vil betrakte dette som avskrift…):

gutt på 24 år
holder til i Miami i Florida
der han tar flygerutdanning
…og nyter sørstatslivet
fra Gjerstad i Aust-Agder
har bodd 5 år i Rogaland

Tilleggsopplysninger jeg har raskt funnet, dvs i første innlegg, utenom profilen:

Kristen
Begynner å bli voksen
Liker mørke og jenter

Hvis folk leser bloggen hans, kommentér gjerne om nye opplysninger dukker opp, så kan vi kollektivt lære oss Anders å kjenne! Han er utifra min magefølelse en kjernekar… Hvis folk virkelig lar seg engasjere (dette er kanskje mest rettet mot personer som Beret og Victoria, men motbevis meg mer enn gjerne!), så legg gjerne til hans blogg i deres bloggliste også, slik at deres blogglesere også kan få tilgang! Tenk hvilken pyramideeffekt! Hvor vil dette ende? Han vil få et hav av publikum.

LA OSS GI HAN ET ENSEMBLE AV DET NORSKE FOLK, HVOR ALLE OG ENHVER ER MED! STORE, SMÅ, GAMLE, YNGRE, BREDE, SMALE, LYSE, BRUNE, LYSEBRUNE, ETNISK NORSKE, ETNISK UTLENDING! JA, TIL OG MED SIV JENSEN ER VELKOMMEN! ALLE 4.799.300 SKAL GÅ SAMMEN OM ET FELLES MÅL:

OM IKKE NORGE FÅR ANDERS, SKAL ANDERS FÅ NORGE!

Wannabe politisk appell, ferdig.

Ja, da takker crazy-stalker-Olaves for seg og ønsker alle en god natt. La meg få presisere at jeg var sabla trøtt da jeg skrev dette, men det er jo ikke første gang.

PS: Bloggen heter “til værs”.

Utfordringen.

2009-02-21T23:21:00.001Z

Martine ble utfordret, utførte det og utfordret meg. Jeg skal være intet dårligere!

Jeg skal ta det 6. bildet fra det 6. albumet mitt i bildemappa mi, legge det ut og fortelle. Jeg kan på forhånd si at dette er SUPER spennende og det ligger en laaaang historie bak! Her er bildet:

Tadaaaa: Det er en smule på bordet! Intet mer, intet mindre er jeg redd… Tror det er rester fra en nøtt.

Neste del av utfordringen var å utfordre 6 personer til å gjøre det samme. Men her skorter det litt…

Nr. 1: Jeg er ikke så fan av kjedebrev, dvs. onde sirkler.

Nr. 2: Jeg synes det er litt for påfallende at tallene tilsammen utgjør 666, noe jeg heller ikke er så stor fan av.

Nr. 3: Jeg er litt rebelsk av meg!

Derfor utfordrer jeg kun én person, nemlig: Victoria. Gratla, baby!

Anatomi for det gjennomsnittlige mannen på gata.

2009-02-21T01:00:00.001Z

Jeg satt og leste i anatomiboka mi for å lese til eksamen da jeg kom over denne fabelaktige sammenlikningen… Det var snakk om utvidelse av blodårer og slikt:

(…) En liten endring i diameteren på et rør kan føre til store variasjoner i motstanden. Det er nok å tenke på dagliglivets situasjoner; det kreves kraftig blåsing for å treffe sidemannen med brus gjennom sugerøret. Det hadde vært lettere å blåse brusen gjennom et tykkere rør. (…)

Altså… Dagliglivets situasjoner? Jeg må ærlig innrømme at jeg misunner frimodigheten til denne forfatteren.

Min netthandel.

2009-02-10T00:32:00.006Z

Som Victoria sikkert har nevnt en rekke anledninger, så har jeg en tendens til å gå litt bananas når det gjelder netthandel. Det skjer som regel om natta. Men idag skjedde det på lyse dagen! Jeg var nemlig alene hjemme og da tyr jeg ofte til internett. Da er sider som Gooba og Netthandelen farlige steder å fare. Dette er hva jeg endte opp med:

Urte/krydderhakke og hakkefjøl i tre:

Stilig og praktisk tilbehør til kjøkkenet.
Dette er en meget nyttig hakke med skarpe skjæreblad som effektivt hakker opp det du måtte ønske.
Inkludert er også en skjærefjøl i tre. Fjølen er spesielt formet til bruk sammen med hakken.

Mål:
Fjøl: 20 x 20 cm
Nyttige kjøkkenredskaper som forenkler matlagingen...

Pris: 25 kr.

Hodetelefon med en utrolig ren lyd og vanvittig bass!
Dette er en kvalitets-hodetelefon fra en av de ledende produsentene i verden på headset. Den har et flott utseende og en helt unik lyd. Den passer godt til bærbart utstyr, er meget lettdreven og kan foldes sammen. Med en Koss Porta Pro vil du bli meget fornøyd med musikken fra din musikk-kilde. Den leveres med en praktisk veske og (3.5mm/6.3mm) overgangsplugg følger med.
Siden 1958 har KOSS-soundet levert stor glede til musikkelskere over hele verden!

Produktinformasjon
Frekvensområde: 10 - 25000 Hz
Impedans: 16 ohm
Distorsion: < 0,2%
Vekt 60 g
Følsomhet: 101 dB SPL/1 mW
Kabel: 1,2 m
Hodetelefonens formfaktor: Halvåpen
Lydmodus: Stereo
Anbefalt bruk: Hjemmestereoanlegg, bærbare lydsystemer
Fabrikkgaranti: Livstidsgaranti

Pris: 220 kr.

Krydderstativ i børstet stål. 6 krydderglass på stålstativ med magnetplate
Dette er et utrolig flott krydderstativ som tilfører stil og klasse til ethvert kjøkken eller spisestue!
Praktisk og samtidig svært dekorativt kryddersett.
Stativet og krydderglassene er i glass og stål.
Krydderglassene har strøfunksjon.
Krydderstativet er utstyrt med en praktisk støtte og krydderglassene blir holdt sikkert på plass i stativet ved hjelp av magnetplaten.
Mål:
Stativ:
Bredde: 35 cm
Leveres uten krydder og etikett - så har du mulighet til å fylle på med ditt eget favorittkrydder!

Pris: 31 kr.

På disse fantastiske tingene kom det selvfølgelig ekspedisjonsgebyr og porto i tillegg. Dette var andre saker jeg bøy på, men som jeg tilslutt innså ble for dumt, eller tapte budrunden:

En parykk: En oppblåsbar fotballstol:

En tigerhodebamse Paintball skyteting:

(bare hodet, altså!):

Tvbenk m/subwoofer og En hydraulisk flaskejekk:

2 høytalere:

I tillegg til alt dette så kjøpte jeg en ting til. Det var egentlig noe jeg bare var nysgjerrig på hvor mye kosta og ble så positivt overrasket at jeg like så godt kjøpte det!

En ukulele! Dette gleder jeg meg til å få… Hahaha! Den kosta bare 195,- på Gitarhuset, så jeg klarte ikke dy meg… Den høres riktignok sikkert ut som crap.

ENDA et “i tillegg”, er at jeg hentet to ting på posten idag fra en tidligere netthandel! Ett sett superundertøy og en 2x2x2 rubik’s kube.

Aaaaaaah, hva skulle jeg gjort uten internett?

Batteri?

2009-02-09T10:22:00.000Z

Jeg skulle bare spørre Mats-Jørund om han trengt å ta med seg noen plaster. Da sa jeg følgene:

- Fikk du batteri?

Og oppførte meg først som om det var det naturlig å spørre om når man lurte på det jeg lurte på. Deretter hørte jeg meg selv og retta opp ordvalget.
Noen timer senere var Matsi på vei ut døra og jeg husket ikke helt om han hadde fått plaster, eller ikke...

- Fikk du med deg no batteri eller?

Grattulerer...

Talen jeg holdt til Ingrid på 60 årsdagen.

2009-02-08T01:50:00.004Z

Det er kanskje litt rart å legge ut en tale som bloggpost, men det er faktisk den første talen jeg noensinne har holdt (jeg diskvalifiserer den tårevåte talen jeg holdt i konfirmasjonen. Det var strengt tatt kun en oppramsning av mennesker...). Her er manuset ihvertfall, for som mange andre mennesker, blandt annet visse "tanter" som nylig er nevnt, kan det skli litt ut. Men jeg var vel ganske manusbundet så det var ikke SÅ ille, tror jeg. Kan vel innledningsvis si at intensjonen var å drite meg ut. Værsågo:

Aller først vil jeg bare helgardere meg mot personer som tar alt seriøst! Kunne dere vennligst lagt dere til å sove, eller ikke høre etter. Lat som dette er begynnelsen på en andakt, eller noe, og preikern sier:
"Kan alle gjøre som meg? (Ta opp mobilen og demonstrer) Skru av telefonen?"
Dette er en metafor; Dere er mobiltelefonen...

Kjære Ingrid.
Gratulerer så mye med 60-årsdagen. Du ser ikke ut som en dag over 70! Og humoren din har du fremdeles i god behold, noe jeg straks kommer tilbake til. Egentlig tenkte jeg ikke å prate noe særlig om hvor fantastisk du er, men heller ta opp tråden på den lille flørten vi hadde på gang for en del måneder siden. For de uinnvidde kan jeg jo forklare... Det hadde seg nemlig sånn at jeg for en tid tilbake hadde litt lite å gjøre. Dermed lagde jeg en kontaktannonse, synes den var rimelig festlig og sendte den til Victoria. Den lød som følger:

"Bjørnebær på fem og tredve søker deilig smårips. Jeg vet du er der ute, jeg kjenner lukta! Tida er ikke inne for å gå i hi enda.
Jeg er sprek som en fisk, men lukter paradis. Håret mitt renner som en elv av forgyldte krøller nedover de veltrente armene mine. Går ofte tur i skog og mark, samt andre aktiviteter som lysner livets mørkedager. Er du mitt lys, min kjære rips? Terskelen er ikke høy; Kom inn, kom inn! Høy, lav, tykk eller smal. Jeg har ingen preferanser.
Ta kontakt.
Plukk meg.
Jeg er moden."

Som sikkert mange ser og forstår smørte jeg litt tykt på... Victoria syntes også den var ganske morsom og presset meg hardt for å sende den til Ingrid. I begynnelsen strinektet jeg, men selvbestemmelsesløs som jeg er, lot jeg meg overtale og sendte den, tross at klokka var litt over tolv. Jeg angret kraftig og begynte å bli redd for at hun ikke så humoren. Men joda, morgenen etter tikka det inn en melding! Den meldingen har jeg desverre slettet. Det som skjedde etter dette var at jeg begynte å bli litt bekymret for om jeg klarte å overgå den første meldinga som jeg sendte, og svaret ble derfor meget utsatt. Ingrid hadde ikke glemt meg, for etter noen uker fikk jeg denne melding:

"Kjære saftige, kraftige bjørnebær. Jeg er utålmodig etter å høre fra deg. Hilsen den lengtende og snart 60 år gamle, søte ripsen:-)"

Så nå står jeg her, klar for å proklamere min kjærlighet til deg:

"Kjære min, fantastisk deilige, søte og perfekte modne rips! Jeg har så utallige mange ganger hørt utrykket; Det finnes flere rips på busken, men i mine øyne står du alene. JA, du utgjør rett og slett hele busken. Hvordan kan man motstå noe så vidunderlig vakkert som deg?

Din skjønnhet blender meg, den gjør meg fullstendig blind, men jeg kjører hodet gladelig intetanende inn i lyktestolpen om jeg bare for evig tid kan beskue din herlighet! Om jeg så må gå inn i en rasende horde av Afrikanske Savanneelefanter er det bedre enn å miste synet av deg.

Apropos afrikansk; Ikke bare er det attributtene dine som stiller sterkt, men også din kreative side. Jeg har betraktet deg i årevis og blitt sjarmert i senk av dine råe og heftige dansebevegelser. Jeg glemmer aldri den kvelden du lot deg rive såpass med at du til og med trampet ned din egen datter! Bare det sier litt om hvor sterkt du brenner for denne lidenskapen. En lidenskap jeg aldri har og aldri vil se noen beherske bedre.

Vi har jo begge også en stor lidenskap for dyr! Jeg ser at Kattinka lever i beste velgående takket var ditt gode, trofaste og kjærlige stell gjennom en årrekke. Jeg på min side har satset på kvantitet og har pløyd meg gjennom de fleste type gnagere og endel katter. Nærmere sagt; 6 hamstere, 2 kaniner, 1 marsvin og noe mellom 15 til 20 katter. Alle, unntatt tre katter, er ikke lenger i min besittelse.

Jeg håper aldri våre veier skilles ad, og setter min lit til at dette setter en stopper for gullbryllupet som du og din ektemann skal feire om tjuefire år! Kan ikke du bare hive han på huet og rævva ut så det blir plass til meg? Ikke tenk på den store gropen av år i mellom oss. Ikke tenk på at jeg er yngre enn din egen datter. Ikke tenk på at jeg bor sammen med henne. Ikke tenk på at du er dobbeltkusine med min mor. Ikke tenk på det, men la kjærligheten seire! Slik at vi kan få den etterlengtede lykkelige slutten på kvelden!

Kjære min fantastisk deilige, søte og perfekte modne rips:

Plukk meg!"

Dame som driter seg ut på bussen.

2009-02-07T00:31:00.001Z

Idag var det en snøfull dag og jeg tok bussen ned til sentrum. Jeg satt helt foran i bussen og denne dama satt ca midt i(det var en leddbuss, så hun satt foran leddet). Hun snakket i telefonen og jeg hørte alt hun sa. Det sier litt om volumet på samtalen... Dama var sånn kanskje i midten av 20 årene, kanskje nærmere 30. Plutselig hører jeg henne rope ut (hun ropte jo forsåvidt hele tiden...):

- Trillebag! Hah, det er det dummeste jeg har hørt!! Du kan ikke bruke det IDAG, i DETTE været!

Når er det dumt å si dette? Jo, når hver eneste person rundt deg sitter med en trillebag.
Det verste er at jeg tror hun aldri la merke til det selv...

Steve Irwin.

2009-02-01T22:00:00.001Z

Serr, jeg vet han er død, men dette tror jeg er noe av det verste jeg har sett! Hahahahaha… HAHAHAHA! Han er jo helt gal.

I alle dager…

Elin Fiskum

2009-01-26T01:09:00.001Z

Siden jeg dedikerte et innlegg til Marit har jeg nå tenkt å dedikere dette til min mor. Jeg var nemlig inne på Martine sin blogg igår og der så jeg en film som minnet meg om henne. Det kan vel sies at jeg lo nesten så jeg grein.

For å gå litt mer inn på detaljer; Jeg tror mamma vet at jeg til tider synes hun maser en smule. Selv om dette kanskje er å dra det litt langt, så har jeg hørt endel av disse frasene før…

Hmmmm, dette innlegget ga en kanskje noe negativ vinkling på mamma… Håper du ikke ble fornærma! Du har mange positive sider også, altså, men nå er jeg for trøtt til å skrive noe mer. Kan jo si det sånn, hadde du vært SÅ ille som hu her, hadde jeg ikke orket å jobbe med deg!

2009-01-13T19:48:00.002Z

Det farligste jeg har!

Det farligste jeg har

er noe som tar

all tiden fra meg.

Fristerinne i hvitt,

som jeg tar for gitt

at legger seg slik jeg vil.

Jeg må egentlig gå!

Men hvordan kan jeg avstå

noe så deilig som dette?

Hun hvisker inn i øret,

akkurat det jeg vil høre:

“Bli her litt til…”

What to do, what to do?

Åh, hvordan jeg elsker å snu

tilbake til sengs!

Du er det farligste, deiligste, mest fristende jeg vet.

Håper vi står sammen, fra nu av til evighet!

Kjære tempurputa mi.

Tante Marit

2009-01-07T23:41:00.004Z

Tante Marit er blant de hyggeligste menneskene jeg vet om. Dog en smule pratsom og kanskje en tanke paranoid. Hun fortalte oss en gang at hun i sine yngre dager valgte hun å ikke skrive fornavn på ringeklokken sin ved oppgangen, slik at de som ringte på ikke fikk vite hvilke kjønn hun var. Det er mye festligere når hun forteller om det… Sjansene for at Marit kommer til å lese dette er kanskje middels stor, så jeg velger å slutte å fortelle mer om henne. Men hun har mye bra på lager! Og jeg vil presisere at jeg ikke skriver dette for å harselere, men bare for å poengtere mitt neste trekk. Den egentlige grunnen til at jeg skriver dette er for å demonstrere til Marit hvor ufarlig internett er. Det er faktisk ingen som utnytter seg av informasjonen som legges ut her. Jeg har skrevet adressen min, men det er ingen som har kommet og banka på døra. Noe jeg synes er synd, for det er alltid festlig med nye mennesker. Derfor, for å demonstrere for nettets uskyld, dedikerer jeg dette til tante Marit (ikke min tante, egentlig) med…

Nemlig: FØDSELSNUMMERET MITT!

081287-76150

Misbruk det den som vil…

NSB = Alt-mulig-vitere!

2009-01-05T22:06:00.001Z

NSB vet virkelig mye om folk. I mitt tilfelle, mer enn jeg vet selv! Bare se på hva slags type billett jeg fikk. Jeg fortalte maskina deres at jeg var en student, men da billetten kom ut så jeg til min store overraskelse at jeg også var enke! Oi, oi, oi… Ikke bare har jeg tydeligvis mistet en som stod meg nær, men jeg er visst også KVINNE!

Glattisen.

2009-01-03T01:07:00.004Z

Jeg har nylig kommet hjem fra KRIK, noe som var helt fantastisk. En ting som skjedde der var at jeg sklei noe helt sinnsykt midt i veien, da jeg skulle over for å få meg noe å eta på kiwi. Siden dette verken ble filmet eller fotografert legger jeg istedet ut denne filmen fra youtube til oss skadefroe menneskers store glede. Hvis du ser bortifra trikset hun utførerer (du trenger selvfølgelig ikke gjøre det, noe som kanskje øker underholdningsverdien...) og ser kun på fallet, så føler jeg at jeg kan kjenne meg mye igjen i det aller første i filmen:

Julegavemafiaen - Ute av produksjon!

2008-12-24T22:59:00.006Z

Mange har sikkert vært borte i det før(kanskje mest i forhold til tv), diverse serier som plutselig blir tatt av lufta sånn rett uten videre. Noen minnes kanskje den kjære serien; Venner og fiender...? Jeg må dessverre meddele at det samme har hendt med årets kalender "Julegavemafiaen". Det blir ingen ordentlig avslutning på kalenderen... Problemet er at jeg aldri fikk tid(evt tok meg tid) i en meget travel førjulstid for å skrive den ferdig. Det største problemet var vel egentlig at plottet aldri ble fullført i utgangspunktet! Ikke en gang i stikkord. Jo! Tre stikkord kan jeg røpe. De fire guttene våre skulle bli stormannsgale, slå ned en dame og til slutt feire jul i fengselet. Til tross for at de var altfor unge til det.
Jeg håper virkelig jeg kan tilgis for dette, jeg hadde egentlig STORE planer for prosjektet. Det har jo hengt etter noen dager før i desember og når vi plutselig kom til julaften og fire dager manglet måtte jeg simpelthen se slaget tapt.

Det blir nok jul uten dette, regner jeg med. Jeg beklager på det dypeste om dette skuffet noen og håper inderlig på tilgivelse.

Herved avsluttes, på uverdig vis, årets julekalender.

God jul!

Julegavemafiaen 21/24

2008-12-21T01:11:00.003Z

Etter gårsdagens mareritt valgte guttene i dag og ta det med ro. De hadde alle rukket å komme ut av det som etterhvert viste seg å bli et flammehav. Kondomeriets mange lagervarer av plastikk hjalp trolig ikke. I tillegg hadde de fire bager proppfulle av verdisaker, som alle egnet seg som julegaver.

"Nå er det i boks, folkens! Vi har alle gavene vi trenger. No worries..." sa Narve og skrudde på TV´en. Det var nyheter som gikk og de endte opp med å se på det:

"Til og begynne med har vi en trist sak å ta opp; Patricia Sirupssnippsnapp ble funnet død i sitt fars kott for noen dager siden. Det er nå blitt bekreftet at det er henne. Politiet etterforsker saken og anser den som mistenkelig. Trolig skal faren, Patrik Sirupssnippsnapp Jr., ha drept henne ved å sette en koffert med følgende innhold: En stensamling, foran døra for å holde den igjen. Erna Solberg har en liten appell å komme med i denne saken:"

Da fikk de plutselig se Erna dukke opp i en gedigen, lilla slobberokk med et langt brudeslep.

"Eg må bare si: Mine kondolanser går til hennes familie," her avbrøt hun seg selv med hulking og noen svære krokodilletårer.

"For meg var hun min designer og eg kommer til å savne kreasjonene hennes enormt! De gir meg så mye... Og ikke minst; Den livlige personligheten hennes. Den kunne blusse opp et helt rom!"

Nyhetankeren tok over og fortsatte:

"Etter disse tomme ordene fortsetter vi med neste sak. Det ser ikke ut som at uflaksen lar vente på seg for Patrik Sirupssnippsnapp. Igår ble lageret hans, Lager 44, det største i Norge, påtent for andre gang denne uken. Brannstifteren lyktes denne gangen og lageret brant til grunne. Politiet hevder at de nå har klart å finne gjerningsmannen. Eller, gjerningsmennene! Det viser seg at fire gutter brøt seg inn i lageret sent i går kveld og, etter det våre kilder forteller, har tent på lageret. Politiet forteller at de har identifisert pyromanene og jobber med saken for å lokalisere dem. Det var visstnok ett overvåkningskamera som overlevde brannen og som vitnet disse fire innbruddstyvene".

Narve skrudde av TV´en igjen.

"Tok noen av dere av dere maskene?" spurte Narve forferdet.

"...vel. Det var så varmt, jeg måtte!" sa Amadeus.

"Jeg også..."

"Jeg også!"

"Huff, jeg gjorde det samme! Vi er blitt tatt på fersk gjerning!" sier Narve, denne gangen enda mer forferdet.

Julegavemafiaen 20/24

2008-12-20T00:47:00.000Z

Idag var den store dagen! De skulle bare sparere rett inn i løvens hule, uten en gang å kjenne kattedyrets pust. De ventet til arbeidsdagen var over og et par timer til. Klokken var omkring tolv. Å komme inn på området var ingen utfording; De åpnet bare porten. Sveinung, Asleik, Narve og Amadeus telte seg fram til Lager 44 og satte i nøkkelen.

"Neimen," sa Amadeus, "den passer!"

Alle fire klappet lett med hendene, som om de skulle tomme en liten godteriskål. Bortsett fra at godteriskålen slettes ikke var så liten... De spaserte inn(de hadde finlandhetter på, siden det sikkert var kameraer der) og hadde fått vite av Patricia at alarmsystemet for tiden var nede siden det hadde vært så mange mennesker der for å granske brannstedet. De løp til hvert deres hjørne for å lokalisere hvilke butikker som var hvor.

"Hansen og Dysvik!"

"Clas Ohlson!"

"Meny!"

"Kondomeriet..."

De fikk blod på tann og begynte å lete etter det dyreste Lager 44 hadde å by på.

"Gutter! Jeg har funnet the mother load!"

Det var Oslos største gullsmedbuttik: "SMYKK OG SMAKK!" (Utifra navnet skulle man ikke trodd det, men det er helt sant!) De begynte å helle gull og smykker oppi bagene de hadde med seg. Etter at de hadde holdt på med dette en stund skjedde det noe kritisk. Det begynte å ule, og det noe helt forferdelig!

"Jeg trodde alarmen var slått av?!" ropte Sveinung. De tok meg seg bagene og gjorde seg klare for spurten. Men så la Åsleik merke til noe og sa:

"Gutter, stopp! Dette er ikke en innbruddsalarm; Lukt!"

Med ett la de merke til at de var omfavnet av røyk. Brannstifteren som hadde dukket opp for noen dager siden hadde tydeligvis kommet tilbake for å få jobben gjordt.

"LØP FOR LIVET!!"

Julegavemafiaen 14/24 - THE MISSING LINK.

2008-12-20T00:36:00.003Z

Planen til Åsleik lød som følgende:
Under utbroderingen til Patricia fortalte hun at hun hentet stoff fra farens lager for å lage de ville kreasjonene sine. Da nevnte hun også at han lageret han drev het "Lager 44". Dette lageret hadde Åsleik nylig sett på nyhetene. Lager 44 hadde nylig vært forsøkt påtent, men mislykket. I reportasjen hadde reporteren også nevnt at lageret var det største i Norge og var lager til mange av de største butikkjedene i landet. Da gikk det opp et lys for Åsleik og han tenkte om de bare fikk nøkkelen kunne de bare spasere rett inn. Like enkel som den var genial! Guttene viste seg å være like begeistret som Åsleik. Patricia var ikke vanskelig å overtale...

Julegavemafiaen 19/24

2008-12-19T17:54:00.002Z

Etter et forgjeves antall forsøk på å ringe henne bestemte guttene seg for å dra ut for å redde henne. De måtte bryte seg inn på kontoret til faren hennes. Han hadde heldigvis kontor i første etasje, noe som gjorde jobben rimelig mye enklere. I håp om en liten sprekkåpning løp de til vinduet etter stengetid. Men der var det ingen gløtt...

"Pass dere gutta!" skrek Åsleik og kastet en mosaikkvase som han alltid drasser med seg inn vinduet. Mosaikkvasen knuste, hvilket vinduet ikke gjorde. Åsleik begynte å gråte. Amadeus hadde alltid med seg en hammer. Det kom han først på etter vasekastingen. Han knuste ruta og guttene løp inn.

"Patricia?!"

De så kottet. Foran stod det en stor koffert. Inni lå den store steinsamlingen til faren. Alle tre guttene (Åsleik gråt fremdeles..) slet med å skyve den bort, men fikk det til slutt til. De åpnet kottet og så Patricia ligge der livløs. Hun hadde nøkkelen i hånda.

"Noen må dø for den gode sak!" sa Sveinung bestemt og tok nøkkelen.

"Dette var den siste brikken før planen kan iverksetttes."
Sveinung smilte.

Julegavemafiaen 18/24

2008-12-19T17:48:00.002Z

Amadeus, Narve og Åsleik tok turen til Sveinung for å spørre om framgangen i planene deres. Han sa ha ikke hadde hørt noe fra Patricia og at telefonen hans var ødelagt, så hun hadde vel ikke nådd han om hun ville... Narve var en liten mekanisk nerd og tok en titt på telefonen til Sveinung.

"Denne er god som ny!" roper Narve. "Du må bare kjøre batteriet i tørketrommelen..." Det gjorde de og telefonen ble like fresh som før. Plutselig tikket inn meldingen fra Patricia.

"GUTTER! Hun er låst inne på kontoret til faren! Dette er jo to dager siden, hvordan går det med henne nå?!"

Julegavemafiaen 17/24

2008-12-19T17:12:00.003Z

Sveinungs lillesøster hadde dagen som var klart å vaske telefonen hans på kokvask, fordi hun skulle vaske katten og tok telefonen med i samme slengen. Derfor fikk ikke Sveinung meldingen som Patricia hadde sendt ham. De prøvde å tørke telefonen, men det virket som den var død.

Julegavemafiaen 16/24

2008-12-16T22:44:00.002Z

Patricia snakket med faren sin, men hadde en skjult agenda. Da faren gikk ut for å skaffe henne en Burn løp hun til kottet der faren gjemmer nøkkelen. Hun rakk ikke komme seg ut før faren var tilbake med energidrikken, dermed var hun låst inne i kottet. Hun tekstet faren og sa at hun bare MÅTTE løpe og beklaget det dypt. Hun sendte også en melding til de fire guttene:

"BOYZ! JG R LÅST INNE I PAPS´ KOTT! FÅR DRE HNTT MG IMORN? PATRICIA SNUPS! COZZ & KLEMZY"

Julegavemafiaen 15/24

2008-12-15T22:45:00.002Z

I stor begeistring begynte guttene med planene sine! Patricia fikk beskjeden. Hun skulle snakke med faren sin neste dag. Det hele feiret hun med å bytte ut nissedrakten sin med sin egendesignede slobberokk.

Julegavemafiaen 13/24

2008-12-13T00:00:00.000Z

Narve, Sveinung og Åsleik hadde ikke hørt noe fra Amadeus om hvordan gårsdagen gikk og ventet spent da de skulle ha allmøte idag. De hørte plutselig snakking utenfor:

"...hvem tror du det var?? ERNA SOLBERG! Hahahahaha. Hun kjøpte slobberokken. Tok meg væl en time å få solgt den, men... Har du foten i døra er det lite dem kan gjørra, som kjerringa sa da hun prøvde å selge smør til pottetbonden! Hihihihi."

Samme tanke gikk gjennom alle tres hoder: "Hun er med!"
Amadeus og Patricia banket på døra og entréet rommet. De satte seg ned og pratet, eller, Patricia pratet. Hvilket som førte til en genial plan hos Åsleik. Han fikk ikke rom for å si det, men bestemte seg for å ta det opp med guttene dagen etter.

Julegavemafiaen 12/24

2008-12-12T00:00:00.003Z

Patricia var riktignok en lekkerbisk, men en lur rev var hun ikke. Mye kløkt, pågangsmot og overtalelsesevne var det som skulle til å få Patricia med på teamet. Det var i hvertfall det Amadeus, den stakkaren, trodde han måtte fram med da hun sjenert prikket henne på skulderen, etter å ha trukket de korteste strået sammen med de andre gutta.

"Ehm... Pa-Patricia?"

"AMADEUS! Du kommer ikke til å TRO hva jeg gjorde i går! Jeg solgte TØFLER! STORE, GRØNNE GRISETØFFLER! Til selveste JUSTISMINISTEREN!! Er det ikke fantastisk? FANTASTISK, SIER JEG!!"

Patricia var ikke lett å stoppe...

"Jeg ble utsolgt, men har et nytt lager. Imorgen er det ut på ny, men tøflene er byttet ut med GEDIGNE, LILLA SLOBBEROKKER MED BRUDESLEP! Jeg har lagd dem sjæl! HVA SIER DU?! FANTASISK!! Det sa mamma også! Hahahahihihiheheheahaha..."

Amadeus benyttet seg av den tilsynelatende maniske latterkrampen til å smette inn noen ord:

"Patricia, kunne du tenke deg og hjelpe meg og gutta å samle sammen julegaver til julaften?"

Patricia ble brått stille. Men stillheten ble brutt og det kom meget overraskende på Amadeus:

"JA! Det er jeg superlyst til!"

Julegavemafiaen 11/24

2008-12-11T22:30:00.004Z

Med 13 gaver i boks var de godt på vei, men nå var de tomme for idéer. De måtte virkelig legge hjernene bløt. Etter mye fram og tilbake skjønte de at de hadde ikke noe valg. De måtte få med én til på laget: Patricia.

Julegavemafiaen 10/24

2008-12-10T00:36:00.001Z

Idag var dagen Amadeus og Narve skulle ta et raid! De skulle satse på folks samvittighet. De kledde seg ut som uteliggere, særdeles godt utkledd. Moren til Narve gjenopplevde sureoppstøtattacket da hun møtte de to bomsene på vei ut. Denne gangen hadde ikke Narve tid til å hjelpe. De satte seg i de mest befolkede gatene med plakater hvor det stod:

"Jeg er alene i jula. Kan du gi meg en gave? Ikke penger altså; En gave!"

og

"Hej! Mitt nafn er Pjolter, jeg er fra Byelorussia. En gave til min Fru i hjemland?"

Utrolig nok fikk Narve a.k.a. Pjolter flest gaver i den nette sum av 4. Amadeus fikk bare 2 og han var dypt skuffet. I to timer hadde han sittet der uten å fått én eneste gave. Først da han begynte å gråte kom det to 40 år gamle damer og ga han to ting. Amadeus mente at han ikke hadde den rette looken til å være boms. Narve, derimot, han var stygg.

Julegavemafiaen 9/24

2008-12-09T00:31:00.001Z

Amadeus og Narve hadde litt større problemer med å komme på idéer. De avtalte å møtes utenfor kiosken på hjørnet. Amadeus sto og ventet da klokka slo ved avtalt tid. Narve var ingen steds å se. Etter en halv time dukket han opp.
- Mamma hadde et mæd attack av sure oppstøt! var det første Narve fikk sagt.
Amadeus forsto at Narve måtte hjelpe moren sin, men synes i denne forbindelse at kiosken Narvesen fikk en helt ny betydning, i det minste en assosiasjon.
De la en plan og var klare til dagen etter.

Julegavemafiaen 8/24

2008-12-08T00:30:00.001Z

Åsleik og Sveinung hadde planene klare: Åsleik med sin sjarm og eleganse, skulle pakke inn gaver i en stand, mens Sveinung underholdt kundene som sto i kø. Da de ble distrahert av Sveinung, byttet Åsleik ut gaveeskene med liknende esker og pakket inn de tomme eskene i stedet. En mesterplan! Det gikk også som smurt, fram til securitasvaktene kom og lurte på hva de drev med. De hadde ingen tillatelse fra senteret om å stå der, så de måtte gå. Allikevel rakk de å stjele 7 gaver.

Julegavemafiaen 7/24

2008-12-07T00:23:00.001Z

Gårdsdagens fangst var ikke overveldende. De måtte gå hardere til verks! De bestemte seg for å gå i grupper, 2 og 2, for å planlegge hver for seg. Åsleik og Sveinung gikk sammen og Narve og Amadeus.

Julegavemafiaen 6/24

2008-12-06T00:20:00.000Z

Denne dagen tilbragte de på kjøpesenteret. De så etter glemte poser.
Alt de fant var 3 tomflasker, én pose(som skapte enorme forventninger!) med halvspist MacDonaldsmat(skuffelsen var stor) og en brødpose full av handlevognsoblater.

Julegavemafiaen 5/24

2008-12-05T00:17:00.000Z

Inspirert av gårdsdagens hendelse begynner guttene å planlegge en nye måte å skaffe julegaver. De kom fra til følgende liste av hvem som trengte hvor mange:

Sveinung: 6 gaver.

Amadeus: 4 gaver, for han hadde jo allerede funnet drillen til faren sin.

Åsleik: Bare 3, for faren hans var død og han hadde bare to tanter og mammma.

Narve trengte 17.

Julegavemafiaen 4/24

2008-12-04T00:00:00.002Z

Amadeus er overlykkelig.
- Jeg fant en pose idag! Den hadde en pakke inni.
- Ta og åpne den a, ropte Narve. Amadeus gjorde som han sa og rev opp papiret.
- EN DRILL! Pappa kan få den til jul!
Dette var fantastisk.

Julegavemafiaen 3/24

2008-12-03T00:00:00.001Z

Sveinung har navnedag idag! Men ingen har kjøpt gave til han. Det synes han er greit.

Julegavemafiaen 2/24

2008-12-02T00:00:00.003Z

De fire guttene fortsetter å hate desember. Det eneste lyspunktet er at den digge jenta i klassen, Patricia, har begynt å kle seg i den lettkledde nissedrakten sin.
- Det er er GOD desember tradisjon, sier alle fire i kor.

Julegavemafiaen 1/24

2008-12-01T23:35:00.004Z

Sveinung, Åsleik, Amadues og Narve hater desember. De må alltid kjøpe gaver. Alle fire liker å få og gi gaver, men det å kjøpe er noe herk!
- Æsj, sa Narve ved 1. desember. Resten av dagen forble han taus.

Inspirasjon og idé: Maria Cecilie Hoddevik.
Manus: Simen Olaves Fiskum

Pakkeklalender!

2008-12-01T21:02:00.005Z

Victoria og Cliff overrasket meg veldig idag med min egen pakkekalender! Det var rasende koselig. Jeg åpnet den første gaven og dette var det som gjemte seg inni:

Det er en nellikappelsin uten nellikspiker, men med dadler istedet! Og et sukkertøyhalsbånd med 24 sukkertøy.

Dagens prosjekt.

2008-11-25T02:24:00.001Z

Idag lagde jeg glutenfrie cookies med nøtter og svart og hvit sjokolade. De smakte greit, men ikke overmåte godt. Vil allikevel si meg fornøyd.

Yoghurt-anmeldelse.

2008-11-19T00:35:00.001Z

Før jeg begynner på det den overstående tittelen indikerer, vil jeg bare avslutte avstemningen. Jeg har de to siste ukene fisket uhemmet etter komplimenter og spurte om dere var fornøyde med oppussingen. 75%(12stk) svarte ja, 25%(4stk) svarte nei. De negative 25% kan bare gå å ha seg, for bloggen blir som den er… Inntil videre, hvertfall.

SÅ! Yoghurt-anmeldelsen. Jeg så nylig, eller jeg var strengt tatt klar over at det fantes for pappa hadde fortalt meg det, “Julens favoritter”-yoghurt fra tine i meierihylla. Dette måtte prøves! Så jeg kjøpte 4-packen og stjal en skje fra en “god morgen”-yoghurt. JA, jeg vet det var umoralsk gjort og den uheldige personen som kjøpte den “god morgen”-yoghurten hater meg sikkert, men jeg måtte ha den skjeia for å få gjennomført denne anmeldelsen. Så tilgi meg, men noe må strengt tatt ofres i informasjonens navn! Den nye juleyoghurten så slik ut: Som dere kanskje ser så er de fire nye smakene Rom & Rosin, Ingefær, Gløgg og Fiken. Disse ble testet på 12-trikken, på vei fra Aker Brygge til Torshov. Jeg velger allerede å rangere de fra verst til best:

4, Fiken. Dette smakte rett og slett som sviskeyoghurt. Ikke noe spesielt her i gården. Det var jo noen svære klumper med sannsynligvis fiken, men jeg satt ikke igjen med noe positivt ut av det. Kun skuffelse. Nå synes jeg heller ikke at fiken er spesielt julete, så for meg kunne Tine rett og slett droppa den. IHVERTFALL når den smaker sviske! Fysj.

3, Rom & Rosin. Først tenkte jeg: “NAM! Det smaker som punsjknapper!” Deretter ble jeg ganske kvalm. Det kan jo ha vært noe med at jeg allerede hadde spist tre yoghurter i forkant, men jeg følte allikevel det kanskje ble litt for mye av det gode. Noe negativt var også rosinene. Det kunne de spart seg. Rom holder i massevis! God, men kvalmende.

2, Gløgg. Den jeg nok ble mest positivt overrasket over. Jeg tok med stor skepsis og puttet den første skjeia i munn. Og det smakte gløgg! Hvem skulle trodd det? Smaken var kanskje en smule svak og manglet ettersmak, men gløgg var det. Skuffet av valget; Rosiner over mandler. Dropp rosinene. I all yoghurt! Det er ikke godt. Punktum.

1, Ingefær. Den jeg hadde størst forventninger til, som innfridde alle pluss bonus. Ingefær er simpelthen godt. Jeg synes egentlig heller ikke dette er veldig jul, men så god som denne var så er det ingen fare! Den o store bonusen var de crønchy ingefærbitene som var i yoghurten! Nam nam nam nam… Anbefales på det STERKESTE!

Kort oppsummert: Ingefær er diggilicious og Fiken får fyken.

Bilder jeg har tatt og synes er morsomme.

2008-11-01T01:04:00.001Z

Dette er et stygt navn. Det er en holdeplass mellom Lillestrøm og Enebakk Kirke. Hadde og spurt noen hvor de kom fra og de svarte: “Grinitajet,” da ville jeg sagt: “Æsj.”

Denne bøtta her har vi på jobb! Haha. Det er riktig nok ikke en bøtte, men en balje. Med vaskepulver oppi. Så man vil vel egentlig aldri ha vann i den. Bøtta i virkeligheten er langt mindre enn illustrert. Så hvis ungen din er et nurk, kan klare å klatre oppi en bøtte og drukne av pulver; Ta denne advarselen på alvor!

Nok et jobbrelatert bilde. Jeg var i august i Danmark med jobben. Da vi tok bussen så jeg dette over vinduet jeg satt med. “Stakkars dansker,” tenkte jeg. “De kan ikke ta med et par pølser på bussen, en gang!”

Haha. Mats-Jørund er rar. Her om dagen så spurte jeg om han ville være med en tur på Ica Maxi. “Neeeei, jeg har allerede vært der…” fikk jeg i svar. “Åja, har du vært å handla på 10kr.-marked?” spurte jeg. “Nei, tror ikke det er det. Ikke som jeg så hvertfall,” sa han. Dette synet kom meg i møte i det jeg satte foten innenfor Icaen. GRATULERER, Mats-Jørund. Haha, viktig å ha det morsomt på andres bekostning…

Jeg fant nylig ut at huden min under armen er veldig rar. Det var en dag jeg fikk jeg til å slå meg på underarmen. Etter en liten stud så jeg plutselig ommrisset av fingrene mine! Det er sinnsykt morsomt! Jeg har slått meg selv ved mang en anledning i ettertid. Like lattervekkende hver gang.

Sirupsnatta.

2008-10-28T22:31:00.001Z

Jeg har et lite problem: Om natta er all min logisk sans forduftet, hvorav ett av de foregående nettene kan stilles som et kroneksempel. Kvelden/natta skjedde på følgende vis:

Jeg kom hjem fra en dagvakt på jobb. Nokså sliten, siden jeg må stå opp litt tidlig. Tenkte å ta meg en liten power nap, som vi har begynt å kalle, på en times tid. Det er en litt lang power nap, kanskje nærmest et misbruk av uttrykket. Anyways… Jeg satte alarmen på en time senere og la meg til å sove. I mellomtiden så gikk batteriet på telefonen min og jeg endte opp med å sove til klokka ni. “Flate,” tenkte jeg når jeg våkna og bestemte meg for at det lureste var nok å legge seg igjen. Så sagt, så gjort. Jeg sov godt helt fram til rundt tre-tiden. Da var jeg lys våken. I god tro om at “Dette skulle funke!”, så gikk jeg ut på kjøkkenet og lagde meg en kopp varm melk med honning. Det eneste var at vi hadde ikke noe honning. Ikke som jeg fant, hvertfall. Så jeg tok med den varme koppen med melk inn på rommet mitt og en boks sirup. “Honning / Sirup, ett fett,” lød det inni mitt ulogiske nattehode. Å, nei, så feil kan man ta… Det smakte regelrett høgg. Så jeg tok det med ut på do og helte det ut. Deretter gikk jeg og la meg, og på mirakuløst vis sov jeg videre.

Den neste morgenen våkna jeg med at hånda mi var utrolig klissete. Jeg fant raskt ut at sirupslokket, fra sirupen jeg tok med inn på rommet mitt den samme natten, var under puta mi! Jeg hadde sannsynligvis glemt å legge på lokket, klaska hånda mi på pulten i søvne og dratt den med ned i senga. Det var da beleilig. Klissete og god så gikk jeg inn på badet og tok meg en dusj. Videre fulgte jeg min vanlig morgenrutine og satte meg på do. Da jeg var ferdig med mitt der, så reiste jeg meg for å vaske hender, så klart. Men jeg var klistra til doringen… Jeg satt ikke fast, for all del, men den fulgte med helt til jeg var fullstendig oppreist. Da dundra den ned på doen igjen. Tydeligvis hadde jeg i tillegg til det lille uhelle med sirupslokket også klart å bomme på do. For en natt!

Stabling.

2008-10-26T23:45:00.001Z

Det begynner å bli en liten stund siden nå, men jeg fikk for noen uker siden en liten dilla. Nemlig å stable plastendene våre som vi har på vaskemaskina på badet. Første forsøk gikk ut på å stable med den største nederst og gradvis mindre og mindre. Det endte slik:

Jeg viste stolt fram underverket til Cliff og Victoria og de virket forholdsvis imponerte. Den samme kvelden ropte jeg etter Victoria at jeg også skulle klare det motsatte, den minste nederst med den største på toppen. “Pass på så du ikke blir for cocky nå, Olaves!” var responsen jeg fikk. “Den som ler sist, ler best,” tenkte jeg og la meg til å sove. Dagen etter stod det klart på badet da Victoria kom hjem:

Jeg klarte det! Etter dette roet det seg ned en stund, men så kom suget tilbake. Suget etter å stable! Jeg trengte en større utfordring! Jeg fant dermed frem en and til, som vi hadde gjemt i skapet under vasken, fordi den ikke var blå.

Oppdrag utført, men jeg måtte fortsette. Så jeg la til en liten blekksprut som jeg fikk av mamma for en stund siden:

Suget ga seg aldri, men nå hadde jeg gått tom for ting å stable… Trodde jeg! Plutselig en dag, en LYKKESALIG dag, hadde Victoria glemt igjen esken sin med stæsj på vaskemaskina. Og der lå det en Define paste, med korken på. Den var jo perfekt!! Høy, med flat ende. Jeg kunne ikke dy meg, og med en kveld uten planer foran meg satte jeg igang. Det hele endte slik:

“Åh, han tok jo ikke med alle dyra,” tenker vel du. Men det, skal jeg fortelle deg, er fordi jeg fant ut at dette var for lett! Pasten var jo helt flat på toppen så dette var så å si som å stable på maskina. Jeg trengte mer, MEEEEEEEEEER!

Jeg knabba dermed tannkremen og lagde min villeste kreasjon hittil! Etter dette ble jeg nesten alvorlig bekymra og har ikke stabla siden, men det kommer nok tilbake en dag. …når jeg minst venter det.

Forresten, jeg vil også legge til at jeg har vært litt skuffa over oppslutningen på comments den siste tida… Er det færre folk som leser om dagen, eller er det for stort tiltak og legge igjen noen ord? Jeg mener ikke å være negativ, eller at dere skal presse frem et pittycomment, men det gleder meg STORT å se respons! :)

Exclusive: Kun på Gjøvikgatabloggen!

2008-10-24T23:37:00.001+01:00

Pupper og tiss er et tilbakelagt kapittel. Nå skal jeg fortelle en morsom hendelse som jeg ikke har fortalt NOEN! Ikke en gang Victoria. Men jeg vil ikke bygge opp forventningene FOR mye, jeg tror ikke noen vil sitte å lese dette og gapskratte til de faller av stolen, men det er morsom hverdagskomikk. Først vil jeg bare få sagt at livet er så mye morsommere når man hører på musikk! Selv om jeg ikke tviler et sekund på at det er mange som gjør det, så vil jeg bare oppfordre alle til å dra frem mp3-spilleren, eller walkmanen forsåvidt, og hør på musikk. Ikke bare blir din tilværelse med ett mye lysere, men gleden spres fort til andre. Jeg hørte nylig på musikk på vei til jobb, og det er her den nokså korte historien begynner. Jeg hørte på Keane på kanskje et litt høyt volum, men det er gladmusikk som fortjener litt ekstra juice. Vi kjørte oppover kongsveien(Tror det heter det… Det er ved Sjømannskolen.) med trikken og jeg satt og nøt utsikten utover oslofjorden mens musikken spilte. Da jeg etterhvert begynte å se rundt meg på trikken så jeg plutselig en eldrende dame sitte foran meg. Jeg satt i sånn firersete. Hun var som sagt ganske gammel, ikke helt gråhåret, asiatisk og fryktelig blid. Jeg har aldri sett ett menneske smile så bredt før. Ikke bare det; Hun vippa hodet fra side til side i takt med musikken! Det er noe av det galeste jeg har sett. Jeg begynte å le ganske mye og hun lo tilbake, mens hun fortsatte å gynge med hodet.

Herlig.

Enebakk, trekkspill, middagsbord og stygge ord.

2008-10-24T23:19:00.001+01:00

Jeg har tilbrakt mesteparten av denne dagen i Enebakk, hvor jeg bl.a. har til en viss grad lært meg å spille trekkspill. Det er ikke så vanskelig, man må bare venne seg til systemet… Det jeg tenkte jeg skulle ta opp i dette innlegget er hva vi kan få oss til å snakke om rundt det fiskumske middagsbord. Her finnes det faktisk ingen sperrer, noe som sikkert er til stor ergelse for mange av gjestene våre. Vi prøver selvfølgelig å være skånsomme for gjester med ømfintlige ører, men av og til ender samtalene opp med av en eller annen grunn noe grisete.

Idag var det to av Vilde-Vårins venninner som var på besøk, de skal forbli navnløse. Hehe. Plutselig ble et ord brakt på banen i forbindelse med grandiosa, absolutt i den uskyldige forstand. Jeg velger å si ordet(det er viktig å få frem komikken i situasjonen), det er ikke det verste man kan si , men noen ville sikkert rynke på nesa om du sa det på gata. Nemlig ordet: “Dåsa”. Jeg begynte å le ganske mye, og det viste seg etterhvert at de andre rundt bordet ikke kjente til den grisete versjonen av ordet. Jeg koste meg en stund med å ikke si betydningen, men bare høre på forslagene. Det hele toppa seg da den ene ropte ut: “Jeg vet det! Det er sånn man måler med. For eksempel; En dåse med gulerøtter!”. Jeg måtte dessverre fortelle at det var feil og etter mye fram og tilbake fortalte jeg den egentlige betydningen. En noe snurt jente satt ved middagsbordet og konkluderte med: “Det er noe man måler med, jeg har hørt det mange ganger…”

Jeg ber om unnskyldning om noen tok seg nær av dette innlegget, det var ikke ment til å henge ut noen! Situasjonen føltes bare for god til å ikke deles.

Epler (og nipples).

2008-10-09T00:14:00.004+01:00

Epler kan brukes til så mangt og jeg vil vie dette innlegget til epler. Vi fikk nylig en stor pose nedfallsepler fra Marit Solvang, så det er der insirasjonen er hentet fra. De smaker sinnsykt godt, men det er alt for mye. Hvis noen har en trang på epler og kan komme hit for å hente, så værsågo! Tenkte å begynne med litt fakta:

Epler er i rosefamilien.
Energien det koster å lage ett eple tilsvarer 50 blader.
Det er ca. 5 steiner i en eplekjerne.
25% av eplet er luft.

Det var alle faktaene jeg tenkte å ta med uten at det begynte å gå på det åpenlyse, som epleblomsten og de forskjellige fargevariantene…

Funfacts:

I Kina begynte de å selge hann- og hunnepler, men dette ble raskt tatt av markede igjen siden de ikke kunne begrunne forskjellen.
Navnet “adams-eplet” kommer fra en myte om at en bit av den forbudte frukten skal ha satt seg fast i halsen til Adam. Den ble forbannet til å være der i evig tid.
På 1600-tallet i Amerika ble eplet kalt for “vinterbananen” og “melt-in-the-mouth”.
På samme tid lagde de også epledukker til barna hvor de skjærte ut ansikt i eplene og lot de tørke.
For de som ikke visste det: McIntosh er en eplesort. Dermed er det ikke lenger så rart at Mac(intosh) har et eplemerke (hvis du ser bortifra at selskapet heter Apple…). Morsomt er det hvertfall uansett.

I søken etter eplefunfacts snubla jeg over noe som hørtes helt horribelt ut: Eple og spinat-lasagne! Oppskriften lyder som følgende, men var orginalt fra en amerikansk side så noen av ingrediensene er kanskje ikke selvsagte her i Norge:

1 pk. lasagneplater (225 gr.)
2 bokser med soppsuppe (ingen anelse om målene)
340 gr. hakket og frossen spinat
4 store, skrellede og delte epler
Muskat om ønsket
340 gr. ost
Fersk, skivet sopp om ønsket

Tilbered lasagneplatene og spinaten som henvist. Tørk godt. Lagvis i smurt form: lasagne, suppe, spinat, epler og ost. Ha flere lag og avslutt med ost. Stek i ca. 30 minutter på 180 grader. Oppskriften sa ingenting om muskaten. Det er bare å føye den til der det er ønsket, regner jeg med.

Avslutningsvis vil jeg bare fortelle hva VI har gjort med eplene, bortsett fra å spise dem. Og det i bilder!

Jeg fant ut at genseren min var litt for tjukk til at jeg fikk den samme “nipple-effekten” som de to andre. Så jeg gikk å skiftet til t-skjorte.

Tilbake, drit-blid som jeg var, så begynte jeg å knipse i vei. Ingen særlig vellykkede bilder, særlig siden jeg i etterkant fant ut at eplene syntes. Så da legger jeg rett og slett ut et av de mest mislykkede.

“DET VIGDIGSTE E AT MI E TO OG AT MI LER!” - Sitat slutt.

Tips:

2008-09-30T23:43:00.001+01:00

Ikke ta 321-bussen istedet for 431, hvis intensjonen er å komme tidsnok til skolen.

Skjult kamera!

2008-09-24T00:42:00.001+01:00

For noen innlegg siden var det noen som kommenterte at kanskje super-freak-bussjåføren var et skjult kamera-opplegg. Det tviler jeg sterkt på, men nå har jeg sett ett! Jeg og Ellen-Sofie gikk nedover Bogstadveien og plutselig utenfor Westside så så vi en gutt på max 10 år i dress, gredd hår i sideskill og et lite brett som man noterer på. Vi stirra fælt på han idet vi gikk forbi og humra godt. Da jeg etter en liten stund titta forover igjen, så jeg plutselig inn i en stor linse. Det var altså en kameramann som var som klistra inntil veggen og det eneste som syntes var linsa. Det var mer underholdene enn å se den lille gutten. Siden vi kunne risikere å ødelegge alt sammen valgte vi å bare gå videre, men fristelsen var stor for å stå og se på.

Gutten stod her, utenfor westside, og kameramannen på hjørnet etter:

Ny fantastisk MSN!

2008-09-24T00:26:00.003+01:00

Ja… Jeg har nå lasta ned beta-versjonen av msn, som sikkert mange andre har gjort, og msnen i seg selv er egentlig ikke så revolusjonerende fantastisk. MEN, det er det programmet jeg sitter og bruker nå! Det heter Windows Live Writer og er inntil videre en beta-versjon det også, men det gjør det å blogge så UTROLIG mye simplere. Nå trykker jeg kun på programmet, så popper noe som ligner på bloggen min og jeg kan bare skrive rett inn på sida. Du skjønner kanskje ikke hva jeg mener før du gjør det selv…

ALLE BLOGGERE DER UTE: Gjør livet en smule enklere og last ned den nye msnen og bruk detta programmet!

Beklager kjedelig innlegg. Et lite bilde som kompensasjon:

Hotel Cæsar, du, Hotel Cæsar...

2008-09-01T23:46:00.001+01:00

Verdens rareste person.

2008-08-30T23:49:00.002+01:00

Jeg har begynt på skole(sukk), for de som ikke visste det så er det vernepleien på hiak, og som et resultat av det så må jeg ta buss til skolen. Jeg vet ikke hvorfor, men det er ca alltid i mitt tilfelle at det er der de rareste personene befinner seg. Det var busssjåføren på skolebussen som har fått den overstående tittelen. Han ER "Verdens rareste person"! Ingen tvil. Jeg har null forståelse for hva som foregår i den lille skolten hans...

Jeg kom på bussen, med det vanlige smile, "hei hei" og litt chit-chat. Setter meg rett bak han. På Carl Berner kommer en relativt diger person, ikke at det har noe med saken å gjøre, og setter seg ovenfor meg igjen. Innenfor sjåføren synsrekkevidde. Han hører på musikk, ikke busssjåføren altså.
Først en liten avsporing: Hvordan skriver man busssjåfør? Mine alternativer: Busssjåfør, buss-sjåfør og bussjåfør. Jeg vil ha ingen forslag med orddeling; Det er FEIL! Men skal det være to eller tre s'er, eller er det vanlig å dele med strek?
Tilbake til wierdo-historien: Han var glad i å prate, og prate gjorde han til den store gullmedalje. Det eneste var at han pratet svært mye med den digre mannen ovenfor meg som ikke hørte et skvatt, fordi han hørte på musikk. Og han hadde sånn plugger som man dytter inn i øra, så jeg vet han ikke hørte et ord. Men det var intet hinder. "Den som tier, samtykker, sejer jag!" Åjada, som en astronomisk bonus var han svensk! Med fare for å krenke noen må jeg si det at det å være svensk er morsomt. Hvertfall når han prater svorsk. Typiske ting han sa til den digre mannen: "Ahaja, jag får prøva i hitte vegen. Hehehe. A-a..." "Hur er disse busssetærna egentlig? Mitt er mycke komfortabel!" Jeg beklager forferdelig svensk. Jeg husker bare kjernen i hva han sa og kan derfor ikke ord for ord sitere han, noe som ville resultert i perfekt svensk. Dere får nøye dere med kjernen... Han satt også med en kopp i buss vinduet som han hyppig fylte opp med kaffe som han hadde medbrakt i en termos. Det var vel strengt tatt ingen kopp, men et plastglass i et plastglass. Ekstra polstring. Det så litt småskummelt ut, for da han åpna vinduet så så det veldig ut som om det skulle falle ut i hver sving, men det holdt seg på mirakuløst vis på plass.
Det var da en dame spurte om veien til Coops varelager at det hele begynte å toppe seg: "Ja! Da går du øver vegen och ser efter en stor, grå bygg! STOOOOOOR! Umøyligt(haha, umulig på "olaves-svensk") å inte se!" Sagt med stort engasjement. Vi kjørte videre og da retta han blikke i speilet og ropte bak i bussen: "A, dere lurer kanskje på varfor jag vet hvor Coop lageret er?" Ingen svarte. "Jo, nå for ni høra: Jag hadde en fetter som hadde en leverans der. Og vi møttes og tok en kopp kaffi(ja, dette husker jeg han sa! Kaffi er kanskje ikke svenskt, men han sa det!) på lageret. Et stort, grått lager." Vi kjørte kanskje fem-ti minutter, også kjørte vi forbi et stort, grått bygg. "OI! Der var det. F***, håppast den dama var sprek!" sa han og humra altfor godt.
Også andre store høydepunkt. Vi begynte å nærme oss en bussterminal; Olavsgaard. Han heiste ned bussmikrofonen og sa: "Olavsgaard neste. Olavgaard, altså." Eneste var at han ikke hadde skrudd på lyden på micen, så de eneste som hørte meldingen var han og meg. For den digre mannen hørte enda på musikk. De gikk kanskje ett minutt uten at noen plinga før han grep ordet igjen, uten lyd ut i bussen: "Olavsgaard neste! Var det ingen som skulle av der?" Her tok han en kunstpause. "Nej nej. Too bad for you!" Det var jo en bussterminal, så han skulle kjøre inn dit uansett. De som skulle av, fikk gå av. Men det var nettopp her på bussterminalen at alt toppa seg. Hans surrealistiske syn på verden tok overhånd. For det første, en litt aldrende dame skulle på bussen og brukte sin tid: "Hoppa på, hoppa på nu! Heja heja heja! A-a, det var det førsta trinnet, tag det neste nu! Se der, du er nu på 435-bussen. Grattis!" Kanskje ikke det beste eksempelet på et surrealistisk syn, men det kommer. Han ville omsider stille krav som ingen forstod seg på...
Det var nemlig seks stykker som ikke skulle på bussen. Han kjørte samme drillen: "Hoppa på nu! Heja heja! Hoppa på!" De takka pent nei, og sa de venta på bussen som skulle til Lørenskog. "Men ni kan jo ta denne og bytte i lillestrøm! Kom igjen nu, hoppa på! HOPPA PÅ!!" Han ble ganske intens. De prøvde å fortelle at det ikke var vits, men endte opp med å ignorere han og flytte seg vekk fra døråpningen med ryggen til. Han roet seg ned, dro på et glis og sa med en rolig og blid stemme: "Hoppa på, hoppa på." Ingen hoppa på, for å si det sånn. "Ahaja, dere har all tid i værden. Det er greit, men da måste dere stelle dere bak det skiltet der borta!" Et bussskilt på andre siden av bussterminalen. "Kan ni inte NORSKA?!" Han snakka vel strengt tatt svensk, men la gå... "Stell dere bak det skiltet!" Sekundet før han spratt opp fra busssjåførstolen gikk den stakkars lørenskoggjengen over bussterminalen og bak skiltet han pekte på. "Ah, da kan vi dra." Han kjørte ut og holdt et godt øye med de bak skiltet. På vei ut pekte han på den ene mannen og ropte: "Han står inte bak skiltet!" Men lot det tydeligvis gå, til fordel for oss andre som allerede var forseine til skolen. Alle lo, for å si det mildt. Dette var mer festlig enn de fleste komiseriene jeg ser på. Ny favorittbuss, så lenge han kjører: Altså 435-bussen.

OOoops, glemte å si: Utseendemessig var han skremmende lik Oscar Vogt med langt, grått hår og svarte skinnhansker. Gratulerer.

Min sommer, hittil. (Hmmm, den er snart ferdig, men det kan jo fremdeles skje mer. Greit å holde seg på den sikre siden.)

2008-07-31T23:09:00.000+01:00

Som mange av de jeg har på linkelista mi, så har jeg tatt en bloggsommerferie. Men nå er det på tide med en sinnsyk oppdatering. Har på følelsen at dette kan bli veldig langt... Vi får se. Jeg skal prøve å være kort.

1. Jeg digger Pacific Blue. Av ingen spesielle grunner. Det er ingen bra serie egentlig. Plottene er alltid forutsigbare og latterlige og av en eller annen merkelig grunn så blir ALLTID minst en av politibetjentene personlig involverte. Noe jeg ikke tror er spesielt bra. Men dette punktet handler ikke om Pacific Blue, men om Oslo. Jeg sto en ettermiddag og ventet på trikken, og jammen kjørte det ikke to sykkelpolitibetjenter forbi. Jeg lo. Alene. Kanskje én av tjue på holdeplassen.
Stakkars politi.

2. Mats-Jørund kom på besøk her om dagen. Jeg skulle møte han i sentrum. Bussturene fram og tilbake ble en eneste stor "walk down memory lane", hvertfall i bloggsammenheng. Jeg tok bussen nedover alene og bussen stoppet, som på alle andre holdeplasser, på Lovisenberg. For de som klarer å huske hva som var et hett tema på bloggen min for omtrentlig ett år siden, så vet dere hva, eller hvem, jeg skal fram til. Joda, det var den herlige, gamle dama fra Colletsgate 50! Jeg hadde ikke sett henne på over et år, jeg trodde hun hadde dødd! Men neida, frisk og sprek som aldri før. Jeg hadde vært så dust og velge meg et sete som jeg satt alene på, så det ble ingen chat med henne. Eller, jeg var ikke den heldige, for å si det sånn. Men jeg overhørte samtalen. "Go to hell and kiss my bum" dukket opp i samtalen nok en gang. Hun synes tydeligvis det er veldig festlig å si det. Planen for dagen var å gå av på Apotekergata, gå en tur på Bok&Media for så å avslutte med en grand finale på Baker Hansen. Der skulle hun kose seg med et bløtkakestykke og en kopp kaffe! Det kunne ingen nekte henne... Hun har diabetes.

På vei hjem igjen fortalte jeg om det fantastiske gjensynet, men fant raskt ut at han skulle få oppleve det live. På Grubbegata kom hu nemlig på bussen! Hva er sannsynligheten for det?? Hun fikk riktignok ikke satt seg ved siden av meg og Mats-Jørund, men denne gangen satt jeg sete bak henne. Kremplassen for å overhøre samtalen som pågikk. Og det hun åpna med var:
"Uff... Jeg er så klissete på hendene." Uten å gå noe nærmere innpå det, men jeg visste hva det var. "Bløtkake," tenkte jeg og humra godt.
Videre fortalte hun om ungdomstida med mor, og da ble det egentlig videre deprimerende. Hun pratet med en ung jente på kanskje 17-18 år, samtalen gikk omtrent slik:
"Nå har jeg vært og kjøpt avisen. Jeg skal rett hjem og lese sporten først!"
"Jaha, følger du med på det?" svarte jenta.
"Nei, men Mor hatet det og nå er hun død. Da jeg var ung fikk jeg ikke lov til å lese annet en kristne bøker. En gang satt jeg og leste og da kom Mor inn. Hun spurte hva jeg leste på, jeg sa det var en bok fra frelsesarméen. Det var greit."
"Oi, hun hørtes streng ut!"
"Ja! Jeg var ble jo rent suicidal!"
Da ble det stille. Jeg tror hun skjønte at hun kanskje hadde brettet ut litt for mye.
"...men så ble hun senil og flyttet til Råde. Da ble alt bedre. Nå legger jeg meg aldri før tolv! Før så måtte jeg legge meg klokken seks! Tenk det."
Videre folrtalte hun ikke noe voldsomt nytt. Det gikk mye i at hun elsket å kjøre buss.

Du trodde kanskje dette punktet var ferdig? NEIDA! For på tannlegehøyskolen der kom det også på en gammel kjenning... "SIMEN OLAVES FISKUM!! HAN HETER SIMEN OLAVES FISKUM!" Jada, den gale mannen fra trafikanten kom også på og Matsi fikk sett han også. Han gjorde ikke noe spesielt annet enn å sette seg helt bakerst på venstre side, noe han alltid gjør. Da vi gikk av på sagene kom det en mann på som jeg ikke tror jeg har blogget om, men han egentlig vært vel verdt det! Det er en uteligger som pleide å bo på Lindern holdeplassen. Om morgenen lå han alltid og sov på benken. Han er ganske høy, har en stor ølmage og masse sort hår og skjegg. Klærne fulgte uteliggerstilen. MEN, en dag så jeg han og da hadde han plutselig dress på seg! Siden har jeg faktisk bare sett han velkledd, men håret og skjegget har forblitt det samme, men allikevel. Han kom altså på på sagene da vi gikk av.
Busstur ferdig.

3. Fredag 4. juli var jeg på Jason Mraz konsert med Ester-Marie og Randi. Det var SINNSYKT! Favoritthendelsen skjedde etter kanskje fem minutter med trampeklapp. Han hadde avsluttet, men kom ut på scenen igjen: "Allright, freaks!" Også spilte han fire sanger til...

4. Var i bryllup, min kusine Lines bryllup! Det var kjempekoselig. Det er to bilder jeg har veldig lyst til å dele med dere.
Bilde nr. 1:

Her har vi min fetter Tarek som så fint viser hvor mange glass vin han har tatt i løpet av middagen. Ekskludert glasset han har foran seg. Haha. Many to come... Neida, han ble ikke full, bare veldig glad.

Bilde nr. 2:

Jada, vi satt ved siden av Gerd-Liv Valla. Hvertfall tidenes look-a-like.

5. Jeg har funnet ut at bussjåføren jeg hater mest i hele oslo, har en TVILLING! Grunnen til at jeg hater han: Han er rasistisk. Veldig tydelig på det og er dust. Kjører forøvrig den mye omtalte 37-bussen.
Jeg fant altså ut av tvillingen på følgende vis:
Jeg skulle til Enebakk og tok 37-bussen nedover mot sentrum. Jeg møttet det stygge trynet til bussjåføren jeg hater over alt på jord og ga han ikke et hint av et smil. Stemplet og satte meg. Siden jeg kjedet meg tok jeg masse bilder av diverse ting både inni og utafor bussen og sendte rundt et titalls mms'er til Victoria med de flotte motivene. Dette blir meget vesentlig til senere! Plutselig rundt Lindern kom jeg på at jeg manglet mobilladeren. KRISE! Jeg rakk ikk 501-bussen om jeg skulle hente den, men det dreit jeg i. Jeg skulle ha strøm på mobilen! Derfor tok jeg bussen tilbake, hentet laderen og gikk ned til bussen igjen. Gikk på, hilste på bussjåføren... Det stoppet der. Det var den samme sjåføren! Jeg bare stod noen sekunder og så på han og han sa: "Ehm, du skal stemple i automaten der," og pekte litt bakover. "Å nei, jeg har overgang," sier jeg. Som om det gjorde saken noe bedre. Jeg fortumlet meg litt bak i bussen, da jeg plutselig la merke til en mann som liknet mistenkelig på afrikaneren bussjåføren nektet å åpne døren for på forrige busstur. Dette er den merkeligste følelsen jeg noensinne har hatt og jeg begynte å bli mentalt bekymret. Hele bussen var bare en eneste stor reprise. Det var da jeg kom på bildene jeg hadde tatt. Jeg måtte sammenligne! Og heldigvis, på en måte, var det mye som ikke stemte. Men det må også bety at det er to av dem. Noe som igjen kan bety to ting:
1, At jeg har hatet den snille tvillingbroren intenst ved en rekke anledninger, i tro om at det var hans onde bror.
2, At begge er idioter, og at plutselig stillingen ble 2-1.

Jeg velger det siste. Det er så mye lettere å bare hate begge, enn å hele tiden lure på om det er riktig person eller ikke. Jeg kan jo aldri klare å finne ut om punkt 1 stemmer...

6. Jeg lovte egentlig Victoria at jeg skulle lage en film om denne hendelsen, men jeg velger å prøve å forklare det verbalt istedet. Det er så mye mindre styr... Nok en busstur. På vei hjem fra jobb(sånn rund halv elleve på kvelden), tar 54-bussen, setter meg foran til høyre på det ene sete som et ett og et halvt sete. Ovenfor meg sitter en gammel dame(jeg skjønner ikke hva som er greia, det er alltid gamle damer...) og er hyggelig. Hun hilser på meg og er i strålende humør. Før jeg fortsetter må jeg bare forklare omgivelsene. Hun sitter helt foran på venstre side, altså rett bak bussjåføren. Mellom de to er det et stort svart plexiglassbur. Dette kan og vil brukes som speil...
For rett etter at bussen har kjørt hilser hun på meg én siste gang før hun retter blikket på seg selv i speilet. Plutselig bare skrukker hele trynet seg sammen; Hun lager en trutemunn og myser hardt med øynene. Jeg antar at hun prøvde å se truende ut, for sekunder senere drar hun nevene opp fra fanget og begynner å bokse mot seg selv i speilet. Hun slår aldri glasset, bare veiver i lufta og truer for harde livet. Hun hadde sånn "are you talkin' to me?!"-blikk. Den perfekte bestemormafiabossen. Når bussen stopper på holdeplassen, stopper hun og hilser pent på alle som kommer på, men i det bussdøra lukkes er det rett i stilling igjen. Dette pågikk en liten stund, til hun plutselig forandra tonen. Hun beholdt trutemunnen, men nå var hun "Miss Flirtatious". Hun deia seg foran speilet, kneppet opp blusen litt og løftet på barmen, som om hun prøvde å veie det lille hun hadde igjen. Jeg vet ikke hva som var galt med denne damen, om hun var ganske beruset, eller blitt litt gammel. Heller ikke om det var morsomt eller trist. Jeg klarte hvertfall ikke å unngå å le, mest etter jeg gikk av bussen så klart.

Da er monsterinnlegget ferdig. Takk for at du gadd å lese.
Ha en fortsatt fin sommer!